ny bloggadresse!

eg har fått meg en ny bloggadresse.

bigandsmallmedusa.blogg.no.

c ya there ;)

Eg ska opererast neste veke :S hjelp....

Idag er det altså da ei veke igjen til eg skal operere vekk prolapsen min som eg har i ryggen. Og her er mine tanker om den.

I to år har eg levd med en prolaps i ryggen, men det er bare det siste året eg har kjent uutholdelig smerte i ryggen og beinet. I begynnelsen var det bare en liten prikking, og det kjentes ut som om at eg hadde gangsperre i ryggen. Også begynte mamma og andre kollegaer av ho å kommentere at eg var begynt å bli skeiv i ryggen. Så eg gjekk til legen eg, og der fekk eg beskjed om at det var bare ekstra brusk og fett som hadde lagra seg på ei side av kroppen.
Så eg begynte å gå til kiropraktor eg, for å prøve å rettet opp ryggen min. Og da kom han fram til det at eg muligens hadde betennelse i en slimpose eller to i hofta. Så eg gjekk til legen igjen eg, og der fekk eg cortoson sprøyte. Så i to veker føltes det ut som at eg hadde klinkekuler i låra. Og det var en periode eg trodde eg hadde blitt bedre.
Men der tok eg feil.
Eg klarte å skli på isen her en dag, og slo den sida der eg hadde vondt, nemlig den høgre sida.
Så da måtte eg ta en røntgen og en MR scanning.
Røntgen bilde viste at eg hadde skoliose, men det var pga MR-en viste at eg har en prolaps som presser på ei nerve på den høgre sida, og kroppen har bare justert seg slik at eg ikkje lener meg på den nerven. Dermed hadde eg blitt skeiv.
Men fordi MR-en også viste at eg var gravid, (i ca tredje måned også) så kunne ikkje eg gjer noke med prolapsen så lenge eg var gravid. Så eg måtte ha ventet til etter fødselen.

Så eg tok en ny MR scanning for ikkje så lenge sida, og resultatet var det samme. Dermed måtte eg snakke med en ortoped som sa at eg hadde to valg; å la prolapsen vere og håpe at den går tilbake av seg sjøl, eller eg kan operere den vekk. Og på under ei veke fekk eg svar om at eg skal opererast 2.juni 2010. Og det er ei veke fra og med idag.
Så på denne tida neste veke ligger eg sikkert i narkose etter operasjonen og bare slapper av.

Men eg gruer meg litt. Eg har alltid tenkt på korleis det vil vere etter operasjonen, med null smerte og muligens rett i ryggen igjen. Eg har aldri tenkt på kva som skjer UNDER operasjonen. Det at dei skjærer meg opp, helt ned til skjeletter. Også skal dei file vekk litt av beinet for at dei skal komme til prolapsen og ta den vekk.
Men det eg gruer meg til aller verst er å få dinna nåla inn i handa. Eg hater nåler i handa. Og det værste er at eg kjem til å vere våken når det skjer, eg kjem no til å vere i narkose og i søvne når dei går inn i ryggen min, så den delen kjem ikkje eg til å kjenne. Ikkje før etterpå iallefall.

Men eg gleder meg til eg er frisk som en fisk. Men så spørs det kor lenge eg kjem til å vere "sjukmeldt" for å sei det sånn da. Eg håper eg kjem meg fort.

Eg har aldri vore gjennom en operasjon, og det værste eg har vore gjennom (eller det er egentlig det beste) var fødselen. Det var smertefullt det, men sooo verdt det. 

Bare sju dager igjen no.



Her er et bilde av meg, siste dagen eg var gravid, faktisk, så får bare beklage det stygge bildet, men etter fleire timer med rier så ser man ikkje akkurat ut som en supermodell. Men her ser man iallefall kor skeiv eg er . Og på dette bildet står eg rett opp og ned. Eg håper eg får rettet det opp etter operasjonen.
We'll see. 

Just waiting for a sunshiny day!

No er vi da altså i Bergen og vi har kost oss ganske mykje.
Turen ned til Bergen gjekk ganske greit, Mariann var no så snill, og sov mesteparten av tida. Tror ho likte den berolige lyden av motorlyden. Så vi får håpe at turen opp igjen bli like lett. Vel lett var ikkje turen akkurat. Vi måtte bytte båt på Rysjedalsvika pga fjordprins hadde litt motorproblemer og oljelekkasje, så vi måtte bytte til solundir.
Men vi kom no oss til Bergen, og vi gjekk og la oss ikkje lenge etter.

Fredagen gjekk vekk med at vi var ute i seks timer! Eg besøkte noken gamle kollegaer i Sandviken, og der koste vi oss. Også ringte mamma meg seinare den dagen og fortalte meg at eg hadde fått et brev fra Nordfjordeid sjukehus, med dato på nårti eg skal opererast. Og datoen vart; 2. JUNI 2010!!! Det er ikkje lenge til. Bare ni dager til. På en måte så gleder eg meg, og gruer meg litt.

Som eg fortalte i innlegget om fødselen, så hater eg å få nåler stukke inn i handa mi, og det må nok eg mest sannsynlig ha denne gongen også. Og det liker ikkje eg helt. Den delen gruer eg meg til..Også det at eg kjem til å vere på sjukehuset i tre dager alene. Men det eg gleder meg til er når smertene er vekk og eg kan leve et "normalt" liv igjen. Og med normalt så meiner eg et liv der eg ikkje er hemmet av smerte kvar gong eg skal noke sted. Men vi får no sjå kva som skjer. Eg kjem nok til å blogge om korleis operasjonen var.

Lørdagen tok vi oss en tur på byen, og den dagen var vi også uviten om at butikkane stengte klokka 4. Så vi fekk ikkje handla meir etter det, og vi stressa med å finne en butikk, sida vi ikkje hadde handla i det heile tatt. Så Trond kjørte litt rundt, og på den sjette butikken han fant, så var den heldigvis litt lengre open enn dei andre. Så vi fekk no handla litt, men ikkje det vi trengte til Mariann. Så igår måtte eg på 7 Eleven og finne NAN. Og det fant eg på den tredje 7Eleven butikken eg var innom, og da var det bare en igjen. ho dama bak disken sa at det hadde gått mykje av morsmelkerstatning iløpet av pinsen. Men eg skjønner ikkje kvifor dei skal stenge butikkane klokka 4! Det er no bare helt teit.

Idag har vi no bare slappa av. Lade oss opp til veka som kjem. Imåra skal eg ut på shoppingtur med Kent Jørgen og mora hanna.
Onsdag, torsdag og fredag skal eg møte ei venninde pr dag, lørdag håper eg på litt shopping. Og søndagen skal vi reise heim igjen til Måløy, der eg må begynne å pakke klede til når eg skal på sjukehuset. Muligens eg slepp å pakke ut det eg har med her i Bergen.

Men operasjonsdatoen kom no ganske så teit også da. For utdrikingslaget til Vivi skulle no bare vere et par dager etterpå, og da kunne ikkje eg vere med på. Også viste det seg at Linda heller ikkje kan vere med, fordi ho må vere heime og passe Mariann mens eg er sengeliggande i ei måned. Men men, eg håper no at eg er frisk nok til bryllupet til Vivi og Thor, så den får eg vere med på.

No er det på tide å få jenta mi til å le litt.
Talk to ya later ;)

Klar for tuuuur!!! Både opptur og nedtur!

For første gong på fem måneder skal eg tilbake til Bergen!!! Blir godt å komme meg vekk fra Måløy litt, selv eg trenger en liten pause. Og det beste er at eg skal ta med Mariann. Vi skal vere der omtrent ei veke, men det er så vanskelig å pakke for små babyer. Og meg sjøl. Kva trenger man liksom? Eg tenker heile tida at eg trenger egentlig ikkje så mykje, for eg kjem sikkert til å shoppe litt når eg er i Bergen, så eg må nok ha plass til litt shoppingklede i bagen. Men neida! den er allerede full med klede som eg heeelt sikkert ikkje kjem til å bruke. Så vi får sjå, ender nok opp med at eg kjem til å kjøpe en ny bag for å få plass til dei nye kleda mine.. Kanskje eg skal ta med meg noken av dei gamle kleda og gi dei til fretex..? Det var ikkje en dårlig ide.

Idag var eg på sjukehuset på Eid, eg hadde et møte med en otroped som skulle vurdere ryggen min. Og det var vondt, han kneip no så hardt i ryggen at det føltes ut som at eg var skikkelig mørbanka etter en skikkelig fyllekule. Vi fant ut det at prolapsen min er ca 1cm stor, og det er relativt stort seie han, så det eg kunne gjer var:
- å enten vente til prolapsen går tilbake av seg sjøl. For han beskreiv prolapsen som en drue, og etter en stund så krymper den sammen og blir til en rosin.
- eller eg kunne operere.
Og med den smerten eg har kvar dag så valgte eg operasjon. Eg har lyst å gjere kjekke ting med dattera mi, å gå tur med ho i fineværet, å leike på golvet med ho, springe etter ho når ho blir så stor. Dei tinga har ikkje eg mulighet til no med denne ryggen eg har no. Og eg har lite tru på at prolapsen går tilbake av seg sjøl med tanke på det at eg har gått med den en veldig god stund.
Så eg veit ikkje om eg skal grue eller glede meg til operasjonen. En ting er no positivt, og det er at eg får den så fort som mulig, slik at eg blir frisk så fort som mulig. Og det er bare bra ;)

Gleder meg til å bli kvitt smertene, når smertene er vekk så skal eg springe på fjellet kvar dag!
Nei, det gjer ikkje eg, men eg kjem nok til å gå på tur med Mariann kvar dag.

Ho lo for første gong idag! Seie vi da, ho har ledd fleire gonger tidligare, men eg husker ikkje datoen, så eg sette en dato no på at ho lo IDAG!
Ho har no begynt å spise grøt også no, og det liker ho! Gir ho omtrent et måltid med grøt om dagen, og minsker på MME, for å prøve å gi ho vatn. Men eg trur ho skjønner at ho blir lurt, at det er vatn og ikkje melk, for ho drikker litt også ser ho bare stygt på meg og spytter ut flaska, og da vil ikkje ho ha meir.
Eg har begynt å gi ho et nytt merke MME, nemlig HIPP! Den syns eg er ganske bra. Også er den økologisk. Så eg bruker den til både MME og grøt. Og det er bare et pluss at Mariann liker det.

Men no må eg nesten runde av. Må gå gjennom bagasjen min til imåra og sjå kva ting eg mangler. Eg vil ikkje glemme noke, selv om vi bare skal vere vekk i ei vekes tid. Men det er no alltid kjipt å glemme noke heime som man veit at man trenger.
Men aller først skal eg ta meg en røyk.

Natta.

Barnefri!

Da var helga komt, og planene står på rad og rekke.
Mariann blei med mamma, pappa og Siri til Ålesund/Vatne slik at eg kan ha meg en frihelg.

Utrolig kor stor Mariann har blitt på 3 måneder. Da vi var på helsestasjonen på mandag for hennes tre måneders kontrollen så la vi merke til at ho hadde lagt på seg ca 1 kilo på en måned. Kan ikkje tro at tida går så fort. Før eg veit ordet av det så går ho nok rundt her og gjemmer seg under bordet eller noke.

Men barnefri helg er bare kos det. Eg og søstrene mine skal til Fiskå i konfirmasjon til den yngste broren til Kent Jørgen. Og etter det skal eg til Ørsta, til my lovely Vivi to party!!! Lenge siden eg kunne ha gått kor som helst uten å tenke på at eg må heim til den lille jenta mi. Så denne helga skal nytast. Neste helg skal eg og Mariann til Bergen og besøke pappsen, så der blir ikkje det mykje party som eg skulle ha ønskt.

Men no skal vi ta siste innspurt før vi stikker til Fiskå. Mamma klarte selvfølgelig ikkje å reise fra huset uten å sette opp ei liste som vi må gjer. Og med tanke på det at vi mest sannsynlig ikkje kjem heim igjen, eller før seint på kvelden, så må vi gjer det no.

Have a lovely weekend everybody!

Stakkars jenta mi.

No har da eg vore så flink til å uheldigvis ha smitta den lille jenta mi. Så no driver ho og hoster og nyser og har masse snørr i nasa. Men ho har heldigvis IKKJE feber. Det var så skummelt inatt da vi skulle gå og legge oss. Etter en halvtime eller noke så begynte ho å hoste som bare pokker, og da mistet ho nesten pusten og. Så eg tok ho opp og begynte å klappe ho så forsiktig på ryggen som eg kunne. Eg er jo så redd for å skade ho.

Så eg hadde ikkje en OK natt for å sei det sånn. Var bekymra for kvar minste bevegelse ho gjorde i tilfelle ho skulle slutte å puste igjen.
Men da vi våkna idag så var ho blid og fornøgd og veldig pratsom, men på en måte litt slapp og. Også da ho skulle ha mat, så spiste ho så flittig så flittig, men så kom alt opp igjen. Men ho klarte no å holde på dinna andre flaska ho fekk.

No ser eg at ho skal snart til å sove. Ho har no vore våken ganske lenge.

Gratulerer med dåpsbarnet (til meg)

For en dag! A wonderful day!
Vi har hatt dåp idag. Igår brukte vi tre timer på å pynte lokalet, og idag var vi der i fem timer.
Vi spiste maasse god mat, masse god dessert, og fekk masse fine gaver.
Mariann fekk et fantastisk flott leiketeppe som er laga for hand, fem nydelige smykkeskrin, to nydelige smykker, et armband, to bamser, en rangle, organiske klede, money money money, dåpsattest beholder, dåpsfat, sølvkopp og dåpsalbum. Masse nydelige ting. (Bilder kjem ut etterpå)

Så no er no vi alle her heime ganske så utslitt. Vi er trøtte og slappe, og gjer ikkje på den dritt! Vi er faktisk usosiale med kvarandre :P Men det tar vi nok igjen imåra.

Men mamma og tantene mine fortsetter festen dei. Akkurat no sitter dei oppe på loftstua og synger karaoke. Og eg må bare sei: filippinske kvinner + champange + bacardi + karaoke = noot good. Rart Mariann har klart å sove seg gjennom heile kvelden.

Mariann har egentlig sove i heile dag. Sov gjennom heile gudstjenesten, sov mesteparten av dåpsfesten, men når ho var våken så sjarmerte ho alle i senk. Ho var så snill idag. Men kan tenke meg at ho er like trøtt som mammaen sin. Eg får vel ta også lage til noke melk til ho og vekke ho så ho får i seg mat.

Meg også lisjejenta mi, Mariann. Ho har på seg en dåpskjole som er over 100år gammal og farfaren hennes vart døpt i den for 60år sida, og det er 10 år siden sist kjolen var brukt, og da var den også brukt på samme dag, den 25.april 2000. Det er en lang historie bak dinna dåpskjolen, og dåpskjolen er jo bare så fantastisk vakker.
Men da var det snart natta for meg.

Natta!

Full house in Polljen!!!

I anledning Mariann Jensen Kvalsvik dåp får vi masse besøk, og fire av dem kjem idag! Det kjem ikkje til å vere en ledig seng her i huset. Det er en stor dobbelseng nede som blir okkupert, også har vi to gjestesenger oppe skal også blir okkupert, og dermed blir vi mange her.
Vi er no 7 stk i familen, og når det att på til kjem 4 til.... WOW!!!!


Eg har no nesten alt klart til helga no. Alt er handla inn, eg skal no ikkje stå for noke av matlaginga, det skal pappa og Marianne. Einaste som eg skal gjer det er å pynte lokalet imåra. Det blir fancy ;)

Men aldri i mitt liv har eg handla for en så stor sum som eg har gjort denne veka! Håper det er sånn once in i lifetime, iallefall fram til eg får min neste unge. Eller det blir konfirmasjon, men det er no litt tidlig å begynne å tenke på det no.

Så da er alt klart til helga, og det einaste som gjenstår er å våkne opp på søndag og sminke seg og dra til kirka.. Iallefall for min del ;)

meld deg inn på bloggtrafik ;)

http://www.bloggtrafik.nu/index.php?sponsor=Medusa88

Klikk på denne liken for å bli medlem ;)

Da var MR-en unnagjort......

..................Og no gjelder det bare å vente på svar på MR-en.
Grunnen til at eg tok MR igjen var at kiropraktoren ville at eg skulle det. Han hadde sett på beskrivelsen fra min tidligare MR time, der det sto forklart (på norsk) at eg har skiveprolaps mellom L4 og L5, og nervebunten som går gjennom ryggmargen er blitt "hoven", slik at hullet som er i ryggmargen der nervene går gjennom er blitt for trang, det er derfor eg har utrolig sterke smerter i isjas-nerven, som går nedover beinet. På slutten av det brevet sto altså da at eg også var gravid.
Så no har eg tatt en ny MR, og eg håper at svaret ikkje blir det samme :P hehe.

Det var helt forferdelig å ligge inni den maskina, eg låg ikkje der så lenge, riktignok, men eg får vondt dersom eg har beinet mitt strakt ut over lengre tid. Og eg kjente smertene bare to minutt etter at eg kom inn i dinna maskina. Så eg måtte bare bite tenna sammen og unngå at beinet mitt skalv. Så eg vart skikkelig letta da eg kom ut av dinna maskina.

Så no er det bare å vente på svar. Og han som tok dissa bilda sa at eg muligens fekk svar innen veka var omme. Så vi håper på det ;)
Det svaret kan sei er at eg muligens må ta en operasjon, eller om eg bare skal behandle ryggen min.

No ligger iallefall jenta mi og sover.Eg har bada ho idag, og begynte å grine da eg tok ho ut av vannet. Skal sei ho liker å bade.
Også hadde ho fått seg ny kjole med farmor idag, og den var skikkelig søt! Gleder meg til ho kan bruke dei. Kanskje ho skal fa det på seg når faren hennes kjem heim igjen til helga ;)

sjå på dette fornøgde tryne, hæ! Søta mi!

Når det er som mørkest, er det på tide å skifte lys!

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Dro-for-aa-handle-billig-bensin-1069201.html

http://www.ba.no/nyheter/article5076269.ece

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10000127

http://www.dagbladet.no/2010/04/18/nyheter/trafikkulykke/innenriks/flyforbud/11332485/

http://fjt.no/default.asp?page=3328&item=1596934,1&lang=1

http://fjt.no/default.asp?page=3328&item=1596872,1&lang=1

http://www.synste.no/index.php?option=com_content&task=view&id=648&Itemid=1#cid=1&aid=64339

Her er da altså noken sider med informasjon om kva som har skjedd lørdag 17.april 2010, der ei bilulykke tok to unge liv og en av tenåringene er havna på haukeland sjukehus.
Mine tanker går til familien til dei omkomne gutane, dei var alt for unge til å bli tatt ifra oss. Og mine tanker og håp går til Kent Jørgen Storeide som no ligger på haukeland sjukehus, og til hans familie no i denne vanskelige tida.

Eg kjenner han Kent og han er ikkje en person som gir opp! Vi har vore barndomsvenner gjennom alle år, og eg ser på han som en bror for meg! Så eg veit at han klarer ditta, og at han snart kjem heim til alle sine venner og familie.

We lov you Kent Jørgen!

........

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

SUPRISE!!!!!

Igår var en kjekke dag.
Det startet på morgonen da mamma kom inn på rommet mitt for å sei hade til Mariann og meg, som fortsatt låg og sov. Mamma, pappa og Siri skulle til Vatne og besøke broren til pappa. Så eg våkna like etter at dei for da. Fekk i meg litt frokost og lagde frokost til jenta mi.

Så gjekk dagen mesteparten til data, tv og Mariann-kos før farmor kom og skulle hente ho.
Grunnen til at farmor skulle passe ho i helga var at Jannicke hadde planlagt en SUPRISE-PARTY for Linda, og det skulle eg vere med på. Dessuten fekk eg og Linda vaska ned i leiligheta til neste helg når vi får besøk der. Vi får overnattingsbesøk av dattera til pappa, Marianne. Ho er kokk, og skal hjelpe til med å lage mat og kake til dåpen i neste veke.

Men tilbake til SUPRISE-PARTY-et.
Eg, Lisa, Vivi og Jannicke hadde sagt til Linda at vi skulle ta oss en tur til Ørsta og besøke Vivi.
Vi hadde planlagt det at vi skulle sei at Vivi var aleine heime, med tanke på at Thor-Erik skulle på utdrikningslag, og Tom-Adrian skulle vere med farmora og Vivi hadde tidligvakt, så ho ville at vi skulle ta oss turen og drikke med ho da. Det var iallefall det vi hadde sagt til Linda. Og Linda var no skikkelig gira på å fare til Ørsta og drikke.
Og i heile går holdt eg på å sprekke, fordi eg ville fortelle Linda kva som ville skje, men eg gjorde heldigvis ikkje det da. Hadde no eg ødelagt SUPRISET heelt.
Men, tilbake til SUPRISET: Jannicke kom og hentet oss her heime sånn i halv sju tida, og da var Linda ganske så stresset. Ho tenkte no på ferjeruter og bilføre osv osv.
Så da Jannicke kom, så måtte vi til Måløy, fordi Linda skulle ha seg en baguette på Shell.Så måtte vi ned i Bålid fordi Jannicke hadde "glemt" laderen sin, og eg "måtte på do". Også seie Jannicke at Linda måtte opp og hente laderen på stua, og eg og Jannicke står nede ved trappa og bare venter på å høre SUPRISE!!! Og da vi høre det så sprang vi opp trappene og der finner vi Linda med tårer i øynene og alle dei andre med et smil i ansiktet. Tror Linda vart litt sur på oss som overraska ho sånn, men ho hadde iallefall en koselig kveld. Ho fekk brownies, drikke, krone, og masse $$$$$. Og folk som var der var Vivi, ho hadde komt helt fra Ørsta. En grunn til det er no at Thor- Erik faktisk skulle på utdrikningslag, og Vivi vart med til Måløy. Også hadde Linda ei venninde som kom helt ifra Oslo! Så Linda vart utrolig overraska.
*Du får gaven min når eg får peeeng, Linda. Eg har noke spesielt til deg ;)*

Også for vi på Stormen etterpå og forstatte festen der. Det var utrolig gøy. Var to utdrikningslag som var ute, pluss det var russeslepp igår, så det var en del folk ute.
Og no kjenner eg det at eg må ta en pause med drikkinga. Hadde no egentlig ikkje tenkt å begynne så tidlig med å drikke etter at eg hadde født, men sånn vart det bare. Har no alltid vore noke. Gamle venner som har komt til Måløy, suprise party for Linda, påskeferie. Yeah, you know! Men no er det altså lenge til neste gong.

Neste helg er det no dåp, og bursdagen til Linda og Vivi, så muligens det blir en liten vin-tår eller to. Men etter det da skal eg slutte. Eller ikkje slutte, men vente til iallefall Måløydagane.






Jeg har plassert min blogg i Deknepollen på norske bloggkart!

Dåpsoppdatering!

Da var nesten alt klart til dåpen, eller, eg er jo nesten klar da. Gjestelista er bekrefta, veit kva mat eg skal ha, har ordna med kven som skal lage maten, og lokalet er sikra.
Eg er så glad eg har pappa som skal lage maten, og dattara hans. Dei er jo flinke kokker begge to.
Alt som gjenstår er no egentlig dåpskjolen, og den får eg sjå snart! Eg gleder meg sånn.
Neste lørdag skal vi begynne med å pynte lokalet. Da skal eg, Linda og Lisa pynte lokalet. Også skal mamma og pappa og Marianne lage maten, mens farmor passer Mariann noken timer ;)

Det har ikkje skjedd så masse i det siste med meg og Mariann. Ho er no det same gamle. Ho er no en baby, så det er ikkje akkurat så mykje man kan gjer med det. Ho er no flink til å prate når ho er våken, sover når ho skal, pluss heile natta, spiser det ho skal. Men av og til, særlig om morgonen så er ho ganske sur, og griner etter meir. Også har ho blitt veldig flink til å holde hode hennes oppe lenge. Så ho blir bare sterkare og sterkare for var dag som går.

Denne helga blir en helg eg sent vil glemme. Vi kjem til å møte gamle og nye venner. Kan heller fortelle om korleis helga har vore, etter helga.

Punktert dekk, Punktert rygg, tom lommebok og en tann mindre.

Overskrifta er da altså en kort oppsummering av korleis det har vore sida sist innlegg.
Det begynte altså da en tirsdag eg var ute og skulle printe ut dåpsinvitasjonene. Vi tok oss en trilletur til måløy, sida det var så fint vær den dagen og. Så da tok vi oss en tur i Måløygata, gjekk fra polet til måløy brygge. Og da vi kom fram på måløy brygge legger eg merke til at det eine dekket på vogna er punktert! Så eg tok og fylte opp luft i dekket eg. Så satt eg meg ned, bestilte en kakao, og fikset dissa innbydelsene sida noken skulle avsted med posten samme dagen. Og da vi skulle gå igjen, la eg igjen merke til at dekket var tom for luft. Og eg tenkte: F**N, hjulet er punktert. Kva skal eg gjer no? Korleis får eg tak i nytt dekk?
Så eg sa det til pappa eg, og han skulle fikse sånne lappesaker, slik at han bare lappa igjen hullet. Men ikkje pokker om det funket. Tror han lappet sånn tre små hull, også satte han et stort plaster over dei tre lappane igjen, for lufta seig ut sakte men sikkert heile tida. Men vi fant no ut til slutt at slangen til hjulet er standardstørrelse, så vi fekk tak i ny slage med en gong etter påske.

Så idag har eg vore på trilletur med jenta mi! Vi gjekk opp til europris og tilbake. Og no sitter eg her og er redd kvar gong eg skal stå opp, for det gjer så vondt. Men å gå må eg, og tror eg og ho har godt av litt frisk luft, men da må eg ha noken heime som kan passe på ho etter trilleturen. Eller så må noken andre gå tur med ho også kan eg passe ho.
Men no har det no blitt noke framgang på behandling av ryggen min. Eg har vore til kiropraktor, der han robbet meg for nesten alle pengene eg hadde da. Men han er veldig flink, men vi fant ut at eg må til Eid igjen for å ta en ny MR-time. Og idag fekk eg brev fra Eid sjukehus med time til MR-timen. Og datoen vart 19.april klokka 1700 om ettermiddagen.
Men det er ikkje bare kiropraktor som tar pengene mine for tida! Tannlegen og. Var til tannlegen her på tirsdag, og der trakk eg pinadæ ei visdomstann. AU! seie bare eg, ikkje fordi det gjer vondt i munnen, men fordi det gjer vondt i lommeboka. Også skal eg tilbake to gonger til og trekke dei to siste visdomstennene mine. Stakkars lille meg.

Også er no NAV ganske treig med å utbetale barnetrygd. Eg har fortsatt ikkje fått den, så eg var inne på NAV kontoret her en dag og spurte WHAT'S UP?? liksom, og der fekk eg tilbake at fordi eg hadde levert inn en stønad som skulle utbetales sammen med barnetrygden, så har barnetrygden opphørt, slik at det ikkje blir så oppdelt betaling, men at eg heller får alt i ett. Men dei kunne garantere meg at eg skulle få barnetrygd i slutten av april, så da får vi bare sjå om det skjer. For no i april skal vi jo ha barnedåp, og det er no mykje som skal betales for. Og det går no ikkje an å betale med en tom lommebok.

Men ellers har eg hatt en grei veke. Var ute påskeafta med gamle venner og vi koste oss mykje. Mariann overnatta med farmor, og eg må sei: det var den værste søndagen i mitt liv. Eg våkner og ser at ho ikkje ligger i senga si, det var ikkje lett for meg. Eg har no alltid vore vant med at ho har vore i huset, men denne dagen var ikkje ho det. Men det må eg nok bare bli vant med. Er mange som vil ha litt tid med Mariann, så eg skal ikkje nekte dem det. Også har ho sove heile natta gjennom i over ei veke! Og det er no ganske deilig. Eg er selvfølgelig litt bekymra over at ho ikkje får i seg nok mat, men her var vi på helsestasjonen på onsdag, på 2mnd kontroll, og der veide vi ho, og ho har gått opp nesten en kilo på tre veker, så mangel på mat får ikkje ho. Ho får egentlig ikkje for mykje heller, ho får akkurat nok, føler eg. Men ho vokser seg sunn og frisk. Og vi er alle fornøgde og glade. Og eg har en liten tru på karma, så eg antar at alle dei dårlige tinga som har skjedd med meg skjer for en grunn, og at noke godt skjer med meg snart! Eg liker no å tru det iallefall. No er det natta for oss her.

God Påske!!

Ja, da var påska kom i hus.
Egentlig kom den for lenge sida, da mamma hadde kledd opp heile huset i gult, og da meiner eg stova. Gardinene er gule, dukene er gule, maskaraen til Linda er gul, og ho har kjøpt gul brus.
Det einaste eg lurer på da er: kor er påskekyllingene??

For noken deilige netter eg har hatt i det siste. I natt var det den fjerde natta på rad Mariann sov heeeile natta. No sover ho seks timer i strekk om natta og står opp vanligvis mellom 6 og 8 om morgonen.
Ganske deilig egentlig.
Også har ho nesten funne tommelen sin ;) Eg hjalp ho litt på veien igår, og da satt ho og suttet på tommelen til ho mista den og fant ikkje den igjen etterpå.

Også er eg sur på NAV! Igår skulle eg få min første utbetaling på barnetrygda, men den har ikkje komt! Hallo! Første utbetaling også kjem ikkje den. Nav er jaggu det treige. Mamma skulle no også ha fått noke utbetaling fra Nav for lenge sida, men den har ho heller ikkje fått.
Også var eg innom NAV på tirsdag, og spurte etter sånn utvida barnetrygd, for den var ikkje komt med, også skulle eg ha sånn stønad for enslig mor, og den var heller ikkje komt med på det arket eg fekk fra NAV, så da måtte no eg gå inn og klage. Og da fekk eg beskjed om at utbetalinga låg i systemet, og eg ville få pengene ganske så snart. Men neida... Så no har eg ingenting å rutte med i påska, så det ender sikkert opp med at eg kjem til å sitte heime og drikke. All alone...

Nei, no skal eg ta å finne noke å gjer på.
Planlegge dåpen kanskje. No er datoen sikra, og lokale er sikra, dåpsinvitasjonene er straks på vei ut. Så da er det bare å planlegge hvilken dekorasjoner eg skal ha, borddekorasjoner, mat, kven skal lage maten, kake, og kven som skal lage kake. Men ditta fikser eg ;)

Og no kjem en liten påskehilsen.

bloggurat

Vi Rejoy-arar kan med å snakke.....

Det eg har lagt merke til i det siste er at Mariann snakker vedig masse, men det kan jo også ha noke med at vi snakker mykje til ho og. Dessuten tror eg ho hører mamma når ho sitter i telefonen, og der går no kjeften i ett sett.
Men det er no morsomt å høre på da, små barn som prater. Dessuten tror eg ho skjønner ganske mykje, for det virker som at ho snakker tilbake når vi spør ho om ting, eller når vi diskuterer noke.
Iallefall liker eg å tro det.

Idag var eg ute på en liten trilletur i området. Eg klarte å gå opp til barneskulen, men så måtte eg dessverre snu. Eg har fortsatt ikkje blitt kvitt dinna prolapsen eg har i ryggen, ryggen har blitt bedre, men ikkje så bra at eg kan gå lengre turer med ho.
Men det er ikkje så lenge til eg skal begynne med behandling, eg skal faktisk begynne med det på bursdagen min, som er om FEM dager!!
Og eg har ikkje peiling på kva eg ønsker meg. Eller, eg veit kva eg ønsker meg, men det er ikkje noke noken kan kjøpe. Det er heller noke noken kan gi meg.
Men kva eg skal med gave når eg har Mariann?

Imåra skal eg og Mariann på vårt første barseltreff, det blir koselig. Aldri vore på det før, så kan bli spennande å finne ut kva som skjer der.
Også etterpå skal vi en tur opp til farmor og kose oss ;)
Men no har eg veldig lyst til å slappe av litt.

Kjem no bare søte ord ut av munnen hennes :P

Første trilletur i Måløy-by!

Det var et nyyydelig vær idag, så da tok eg anledningen til å ta meg en trilletur i måløy. Hadde en del ærender å ordne, så da vart det gjort.
Einaste som mangler er å fare på kirkekontoret og levere dinna dåpsgreia.
Eg er jo som sagt i full gang med dåpsplanlegging, og når eg først har booka lokale, kan invitasjonene sendes ut.
Det er ca ei måned igjen til dåpen, og det er mykje som skal planleggast. Bare bra eg har pappa og mamma som kan hjelpe meg, sida dei har en del erfaring med familiefester :P
Men ditta fikser mamma-Lillian. Det kjem til å bli en heidundrandes dåpsfest ;)

Eg må no finne dåpsgave til dattera mi og.
Noken forslag anyone???
Eg har seriøst ikkje peiling på kva eg skal gi ho.

Eg må no også finne ut kva eg ønsker meg til bursdagen min. Eg har vore så opptatt med Mariann at eg har ikkje tenkt på at eg har bursdag snart! Og det vil sei at pappa har snart burdag og, og Lisa har snart bursdag. Men eg tror eg veit kva eg skal gi til Lisa. Men det er hysj hysj, sånn i tilfelle ho leser bloggen :P

Håper det er like fint vær imåra til å gå en liten trilletur.
Men no skal eg sta og ta meg noke mat.

Lille prinsessa mi :D

Kor la eg haude mitt no da??

Etter en veldg morsom kveld igår, ivertfall det eg husker, så angrer eg litt på mengden alkoholinntak som eg klarte å få i meg.
I nesten et år har eg gått uten å drikke, og da eg starta igår, var det nesten som at eg ikkje klarte å stoppe heller.
Resultatet vart at eg våkna opp til en vakker og solfylt søndag, der man virkelig får vårfølelsen i seg, med en fyllesjuke eg ikkje har savna.
Eg har savna øl-smaken, men for mye av det gode er aldri godt.

Eg var da altså ute igår, og eg tror eg hadde det kjekt. Var no masse folk ute, sånn som eg registrerte, men dersom eg såg dobbelt, så var det altså bare halvparten av folka eg såg som var ute.
Men takk gud for søndager, hæ?
Har no bare slappa av idag, og kost meg med Trond og Mariann.
Og sida været var så fint idag, hadde eg tenkt å ta meg en trilletur med Mariann, men den ideen gjekk i dass.
Eg er såpass fyllesjuk at eg egentlig ikkje veit kva eg gjer våken engong. Eg burde egentlig bare gå og legge meg igjen.
Men Mariann fekk trilleturen sin idag. Tante Lisa og tante nabo-Marte- tok med seg Mariann på en liten trilletur i polljen.
Så håper eg at det blir like fint vær imåra, for da kan eg fare på trilletur med ho. Eg har en del ærender eg skal gjer imåra, sånn i forhold til NAV, banken, dåpen og bare generelt.
Så da kan eg ta med Mariann på bytur!

Ja, no er eg da altså midt inni planlegging av dåpen til Mariann.
Gjestelista er klar, datoen er klar, og fadderane er klare.
Alt eg mangler er da lokale, men det skal eg ringe rundt på imåra.
Så det blir spennande å sjå kva eg klare imåra, eller husker for den saks skyld.

Er no bare kos med den lille jenta mi!

 Lille Mariann er snart fem veker gammal! Steik så fort tida går.
I det siste har eg lagt ho på magen noke gonger, og da ser eg at ho holder hodet sitt oppe ganske så lenge, også beina driver å sparker fra, nesten som at ho har lyst å krabbe, men det er nok noken veker til.
Men man ser no at ho utvikler seg og vokser seg stor og sterk ganske fort. Vis det ikkje er bare meg da som syns det.

No til helga kjem Pappa heim igjen, og da kjem han nok til å få et sjokk. Er no noken veker sida sist han var heime. Så når han ser kor stor ho har blitt på to veker, så blir han nok glad.
Eg har no vore flink til å sende bilder til han, nesten kvar dag.
Men blir nok koselig for han å holde ho igjen.

Eg føler det at ho blir veldig avhengig av å bli holdt, og ha kroppskontakt.
Men det er no bare koselig, men eg skal prøve å avvenne ho med det. Men bare ikkje no med det første. Eg liker kosen eg.
Og det tror eg alle dei andre i familien gjer og. Lola ( fiippinsk for bestemor/mormor)  koser no masse med ho, og det samme gjer tantene hennes.
Husker da eg var oppe med Besta (altså farmor) i forgje veke, da vart det masse kos på Mariann. Bestefar Kalle koste no masse med ho, sida han skulle på sjøen dagen etter. Også var no Oldemor der og, lille Mariann koste vel med omtrent alle som var der.
Også da Besta var på besøk her med oss på lørdag, da vart det masse kos, og det likte ho.

Kan tenke meg ho blir bortskjemt med all den kosen eg. Hehe.
Men ho er no tross alt bare en måned gammal. Kan ikkje få nok kos da.

Det er rart med det....

Plutselig var kontoen min tom igjen. Ok, ikkje helt tom da, men det er like før!
Men sånn går det når man har en baby, plutselig innser man at din bankkonto er ikkje din lenger, men har en til å dele pengene med.
Vel, eg er no litt skyldig i pengebruken da. Men etter ni måneder med å gå gravid, og legge på seg noken ekstra kilo legger man fort merke til at ingen av dei gamle kleda passer. Så da måtte eg ut og kjøpe meg noken nye bukser. Og gjekk fra butikken med tre nye bukser og en genser.

Og imåra viser det seg at eg skal til eid, og da blir det definitivt en tur inn på cubus, og muligens bruke opp resten av det eg har igjen.
Neida, eg skal ta ut noken kroner og KUN bruke det eg har i cash!
Eg må det.

Er ikkje lenge igjen no!!

Off, eg er snart et år eldre igjen.
Er bare 23 dager til, så blir eg plutselig et år eldre.

Og eg ser det på meg at eg blir gammal. Linda fant et grått hår på meg her en dag! :O
Så før eg har bursdag skal eg til frisøren og farge/stripe håret mitt, og stusse det.
Helt sida eg var lita så har eg hatt et kvitt hårstrå rett ovanfor panna. Mamma seie det bringer lykke i enten kjærlighet eller økonomi, husker det ikkje helt, for mamma skifter på teorien sin heile tida.

Men så har eg lagt merke til at Rejoy- kvinnene, og mennene muligens, får gått hår ganske tidlig i livet. Mamma har masse grått hår, også legger ho skylden på fire vanskelige jenter... Tss, tenk vis ho hadde fire vanskelige gutter da! Da hadde no heile håret hennes blitt grått på rekord tid.
Men anyway, det eg skulle sei var at når eg er muligens i 30-åra, så begynner håret mitt sakte men sikkert bli meir og meir grått.
Bare håper Mariann ikkje blir en vanskelig unge slik at ho framskynder prosessen.

No skal eg surfe litt på nette for å finne bursdagsgave til meg sjøl ;)

My own little sleeping beauty.

Små barn sover så søtt, dei er så skjønne å sjå på når dei sover, og eg har vanskeligheter med å snu meg når den lille prinsessa mi sover.
Ho ser så fredelig og avslappet ut.

Dei siste dagane så har eg faktisk hatt ho i senga med meg når ho sover, bare så eg passer på, eg er så redd ho plutselig begynner å rulle over på magen. Det har nesten skjedd noken gonger, ho har no begynt å rulle sånn halvveis. Men er ikkje det litt tidlig?
Men men, ho sover no godt i senga sammen med meg. Vanligvis vekker ho meg kvar tredje time fordi ho vil ha mat, men det er når ho sover i si eiga seng, men no er det eg som vekker ho når ho skal ha seg mat, vis ikkje så blir ho veldig vanskelig om morgonen.
Men ho er flinke som sover mykje.

Og spiser mykje gjer ho og! Eg gleder meg til den 23.mars, for da skal vi på sånn 6-vekers kontroll på helsestasjonen, og eg ser på ho det at ho har vokst!
Ho vokser ganske fort. Neste veke er ho en måned gammal, så to måneder, så tre, også et år. Plutselig er ho voksen og flytter ut.
Men ho kjem nok alltid til å vere mammas lille baby så lenge ho lever.

Det magiske tallet 3.

Idag er det 3/3, og jenta mi er tre veke gammal idag.
What a coinsidens, hæ?
Den siste tida har ho begynt å vere meir våken, sover ikkje så mykje som ho gjorde i begynnelsen. Men det som er morsomt er at ho sover heile tida ho har besøk.

Igår hadde vi besøk av Elisabeth og Marisol, og ho sov seg gjennom heile besøket. Og etter at dei gjekk så våkna ho og da skifta eg bleie på ho, og mata ho. Så ringer farmor og spør om ho kan komme opp en tur, og selvfølgelig fekk ho lov til det ;)
Så eg prøvde no å holde Mariann våken til farmor kom da, og det klarte eg nesten, men fem minutter før ho kom, så sovna ho. Og da var ho i drømmeland under heile besøket.

Men eg og farmor fekk no snakket litt om dåpen til Mariann da. Den tror eg at eg skal begynne å tenke på.
For eg har tenkt på å ha noken sånne filippinske give-aways, for dei er kjempefine. Men da må vel eg snakke med noken slektninger i filippinene og spør om dei kan finne noke passande, også når eg har klart gjestelista så kan dei bestille antallet.
Det er no iallefall en ide eg har lyst å utføre.

Jenta mi er snart ei måned gammal! Og vis eg tenker å ha dåp i slutten av mai/ begynnelsen av juni, så må eg sette i gang med forberedelser. Eg liker å vere tidlig ute og ha alt planlagt.
Og med all den gode tida eg har for tida, så klarer eg vel å planlegge litt om gongen ;)

Gleder meg til dåpen ;)

Tabbe! Flause! Biltur!

Idag måtte eg og Mariann ta oss en tur til Eid. Ho skulle ta sånn hørselstest der. Den skulle egentlig bli tatt før vi vart skreven ut fra sjukehuset, men da hadde ikkje dei det apparatet, så da måtte vi ta det igjen seinare, altså idag.
Og alt gjekk helt fint ;) alt var helt normalt.

Eg hadde også noke å klage på inne på sjukehuset.
For her i forgje veke så fekk eg et brev fra skatt vest, der vi skulle skrive på navnet til babyen. Men så la eg merke til at datoen på arket var feil.
På arket sto det at ho var født 09.02.2010. Og det stemmer ikkje. Ho vart fødd 10.02.2010. Eg vart skikkelig usikker etter en stund ettersom eg tenkte på det ganske ofte, for skatt vest eller eid sjukehus burde no ikkje gjere sånne feil.
Men så la eg også merke til at det sto M under kjønn, isteden for K. Også slutta personnummeret på et partal isteden for et oddetal.
Så eg og pappa måtte no nesten le fordi det var no totalt feil informasjon på arket. Einaste som var riktig var mitt og Trond si adresse og navn.
Så det måtte eg klage på idag da, og dei på sjukehuset syns det var rart også. Også seie dei at det er ikkje første gongen noke sånt skjer. Men første gong skatt vest har gjort en tabbe, for dei hadde sendt riktig informasjon, med rikitg dato og riktig kjønn. Så klusset må ha vore fra skatt vest sin side.
Men vi fekk no ordna det iallefall, og eg skal få et nytt brev i posten ganske så snart.

Også har eg funne ut at fagopplæringskontoret i Bergen ikkje har fått med seg at eg er ute i permisjon, sida eg fekk et brev med melding om oppmelding til fagprøva som eg egentlig skulle ta seinare i år. Men sida eg er i permisjon, så må eg ta fagprøven til neste år igjen.
Men det ordna seg det og ;)
Null stress!

Fant ut idag at Mariann liker biltur. Var så snill ho som sov heile veien inn til Eid og tilbake til Måløy.
Men tilbake turen skjønte no eg litt da, eg har nemlig kjøpt smokk til ho idag. En ganske søt rosa smokk med hjerte :D
Og den satt ho og sutta på til ho spytta den ut. Ho var no ganske so skjønn med smokken i munnen.
Også er ho ganske så rolig også. Har faktisk lagt merke til en forskjell der. Ho sover meir fredelig.
Kanskje alt for fredelig........

Men no kaller mine plikter.

Da prøver vi igjen.

Bloggen har vore litt teit den siste veka. Kvar gong eg har prøvd å få inn et innlegg så stopper heile sida opp. Ganske så irriterandes.

Men no prøver vi da altså igjen.

Eg har no vore mamma i to veke og en dag. Og steike tid sånn eg har storkost meg.
Eg tror eg har fått den snillaste lisjejenta. Nesten kjedelig egentlig. Men eg skal egentlig ikkje klage. Ho er så skjønn, og snill, og bare veldig veldig perfekt på alle måter.
Kunne ikkje hatt en bedre datter.

Denne veka har eg sendt bilder til mine kollegaer i Bergen, så dei får sett den lille jenta mi.
Også har ho fått navn! Ho skal heite Mariann!
Det er en blanding av begge bestemødrene sitt navn. Mormor heite Maria, og farmor heite Ann Karin, så da vart det Mariann.
Og navnet passer ganske bra til ho også.

Er ikkje så mykje som har skjedd denne veka med lisjejenta, men det kjem no med tida.
Eg har innsett denne veka at eg er egentlig ganske heldig.
Eg får den hjelpen eg trenger her heime. Mamma har ikkje noke imot om å stå opp midt på natta sammen med meg og hjelpe til med jentungen. Av og til må eg vekke mamma, men av og til hører mamma barneskriket og våkner av det.
Søstrene mine er der for meg og hjelper til vis det er noke.
Var blant anna en kveld eg var så trøtt at eg bare ville gå og legge meg, og Linda og mamma sa eg bare kunne gå og legge meg, så kunne dei passe på jentungen fram til ho sovna.
Eg bare tenker på korleis det ville ha vore vis eg var aleine. Tenk kor utslitt eg hadde vore da.
Så eg er ganske heldig, syns no eg da.
Dessuten har eg jo den snillaste jenta ever, som nesten aldri griner, med mindre ho er skikkelig svolten eller har veldig vondt i magen.


Idag fekk eg også HELT-drakta mi.. Den er litt morsom, for eg ser ut som en tofarga teletubbie når eg har den på meg. Eg bestilte i str M, men den ser ut som en str L.
Jaujau, den er no behagelig å ha på.

Nei, no skal eg kose litt med Mariann.

Bilder av babyen på bloggen.

Eg kjem til å legge ut bilder av babyen på bloggen, etterkvart.
Eg må tenke meg om først om det er noke eg vil gjer.
Tror eg begynner å bli litt for overbeskyttande. Eg er veldig forsiktig med å legge ut bilder av ho, har eg lagt merke til, og sender bare bilde av ho over msn til folk eg kjenner. Men er ikkje mykje bilder eg har av ho på Facebook eller her på bloggen, men det er fordi eg vil vere forsiktig med å legge ut bilder. Veit aldri korleis det bildet kan bli misbrukt.

Men skal nok vise ho fram etterkvart. Skal nok ta meg tida en dag og photoshoppe inn en signatur på bildene eg legger ut. Må bare finne meg tida til å lære meg det, og tida til å gjer det.
Er ikkje mykje man har tida til når man er blitt mamma.

Prinsessa sover og mamma har ingenting å gjer på.

Idag har eg vore mamma i ei veke.
Den beste veka eg har hatt til no. Eg har blitt forelska helt på nytt igjen.
Det er ett eller anna med øynene som ser på deg og lurer på kven du er. Ett eller anna med smilet som smelter ditt hjerte kvar einaste gong.
Man blir så glad inni seg når man ser på ho.
Eg elsker min lille jente.

Eg tror ho er den snillaste jenta ever! Griner bare når det er noke, og sover for det meste, spiser det ho skal, og sover akkurat lenge nok. Har vore stunder ho har vekt mammaen sin midt på natta fordi ho er svolten, men dei fleste gongene finner eg ho i senga si, stirrandes opp i taket, lager strekke-seg-lyder, klar til å bli skiftet bleie på og matet. Får no bare håpe denne perioden varer en god stund framover.

Men så har det vore stunder der eg har måttet vekt mamma fordi eg ikkje klarer å bysse ho i søvn. Var en morgen her, eg sto opp halv seks. Matet jenta, skifta bleie, fekk ho til å rape og koste med ho. Men ikkje pokker om ho ville sove. Eg var oppe i tre timer, såg litt på OL, og bysset ho, men ho ville ikkje sove.
Halv ni måtte eg bar gå inn til mamma og spør om ho kunne prøve å få ho i søvn, eg måtte sove litt før neste gong eg skulle opp og mate ho.
Ca en time etterpå våkner eg og da seier pappa at det tok mamma FEM MINUTTER før jentungen var sovna.
Tsss, seie no bare eg. Eg som gjorde ho trøtt før eg ga ho til mamma, er vel bare det at mamma sine armer er mykje koseligare å sovne i enn mine :P
Men mamma har ikkje noke imot det.
Har vore netter eg skulle ha matet jentungen, også sitter eg vanligvis på stova og gjer det, også kjem mamma tusslande inn og sjekker til oss.
Mamma trives ganske godt i bestemor- rolla kan eg tenke meg.

Alle har vore så behjelpelige etter at eg har komt heim fra sjukehuset, så eg er ganske heldig må eg sei.
Men eg prøver å ikkje utnytte det, bare vis eg virkelig trenger det. Eg får no heldigvis slappe av i fred og ro når jentungen sover.
Og det virker som at ingen har noke imot litt grining fra ho heller. Pappa seie bare at det er bare å la ho grine, for da får ho trent lungene. Eg seie at det må han huske på når klokka er tre om natta og ho griner som bare pokker.

Men men, sånn er det å ha en baby. Kan ikkje tro at ho er ei veke alt. Veka har gått litt treigt, men eg har ikkje fått slappet av så mykje som man skulle ha ønsket, men eg klarer ikkje å sove når ho ligger rett ved siden av. Da må eg bare sjå på ho.

Men no skal eg sjå om eg har tid til litt MEG før ho våkner. Sette meg ned og lese litt i Twilight boka med kvelds.

Oh the pain....

Det er min tredje dag som mamma, og eg trives. Eg har fortsatt vanskeligheter med å innse at eg er blitt mamma til ei skjønn lita jente som likner masse på meg.
Men sånn er det når ho plutselig er der.

Dagane har gått for det meste i å sove og slappe av, og lære meg å amme.
Ammingen går helt fint, sånn passe iallefall. Eg er no under opplæring.
Men idag har ammingen vore helt vanskelig.
Inatt da eg skulle mate den lille jenta, så var ho så ivrig at eg våkna med ømme bryst, og fant ut på dagen at det er helt umulig for meg å amme. Så eg har pumpa meg for det meste idag da. Men imåra skal eg tilbake til ammingen. Eg skal klare det før eg reiser heim igjen.

Har no vore en del tester og samtaler idag. Snakket om korleis eg opplevde fødselen og kva slags følelser eg har til framtida.
Og for å sei det kort oppsummert: fødselen gjekk helt fint. Raskare enn eg trudde, og når alt var over, så kjennes det ut som at alt var en drøm. All smerten, utmattelsen og følelsene man hadde under fødselen.
Og kva framtida angår, så ser den ganske lys ut. Eg har ei skjønn lita jente som blir avhengig av meg no dei nærmaste månedene/år, og etterkvart bli uavhengig og til slutt klare seg sjøl.
Men eg kan ikkje bli lykkeligere no.

Eg er faktisk så glad at det nesten gjer vondt.
Men no er det natta for meg og den lille.

Det må bli verre før det blir bedre. Og dette er det beste.

Må vel skifte navn på bloggen min no. For no har ikkje eg noke magisk mage lenger, men heller en fortryllende datter.
Jepp, no har ho funne seg veien til verden.
Men ho har hatt en lang reise.

Mandag 8.2.2010 rundt klokka 17.00 fekk eg min første rie. Eller eg viste ikkje om det var en rie for sikkert, men etter at det gjentok seg en gong kvar time så begynte eg å skjønne et mønster. Eg hadde begynt på det som kom til å bli en lang reise.
Etter klokka 17.00 og ca kvar time etter det kom det altså rier, dei var ikkje så vonde, og varte i ca 30sekund.
Men eg hadde no lest det at man skal ikkje stresse seg til sjukehus med mindre det er ti minutt mellom riene, eller at vannet har gått.
Men mamma, ho ville no at eg skulle ringe fødestua for alt og ingenting.
Eg fekk litt blod i trusa, noke som er vanlig når mormunnen opner seg, og ho ville ringe etter ambulanse.
Eg sa at slimproppen gjekk, ho ville at eg skulle ringe etter ambulanse.
Eg sa at vannet gjekk, og da ringte eg etter ambulanse.  Men det som var så rart når vannet gjekk, var at ikkje alt vannet gjekk på en gong, men litt og litt. Men til sjukehus måtte eg.

Så etter en lang natt med null søvn, reiste eg og Linda innover til Eid i ambulanse klokka 0700 om morgonen.
I ambulansen fant vi ut at eg hadde rier kvart sjuande minutt ca.
Kom på sjukehuset,  fekk på meg sånn registreringsgreie, skulle måle hjerterytmen til babyen og registrere kor ofte eg fekk rier.
Den maskina vart eg kobla til fleire gonger iløpet av dagen, men det var no ganske normalt.

 

Men heile tirsdagen gjekk da til å bare sitte og vente. Fekk rier i ny og ne, og dei varte opp til et minutt. Fekk faktisk sove litt også midt på dagen, også dabbet eg av fleire gonger. Måtte jo spare på kreftene.
Tirsdags kveld da begynte riene å bli skikkelige smertefulle, og eg ville ha noke smertestillende. Men siden riene var ti minutt mellom kvarandre så fekk ikkje eg det.
Heile tirsdagen så varierte riene. Dei kunne komme ned i fem minutt mellom kvarandre til opp til en halv time også synke ned igjen til fem minutt. Men det er vist normalt.
Rundt midnatt fekk eg sånn ekkel nål i handa, og eg hater nåler!


Den skulle eg ha i tilfelle eg måtte bli satt på antibiotika. Var fare for infeksjon sida vannet fortsatte å lekke. Men eg spurte etter akupunktur før eg gjekk og la meg. Det som er rart, er at eg takler akupunktur, men ikkje sprøyter og nåler i handa.
Men anyway, der fant da altså ho jordmora ut at eg hadde tre- fire cm opning og det var bare for meg å legge meg inn på fødestua.
Så eg måtte no ringe barnefaren og be han komme atter en gong til Eid vis han ville vere med på fødselen. Og han kom han. Han hjalp meg utrolig mykje gjennom dei seks neste timene, og eg er utrolig glad for at han var der.

Det som skjedde da, etter at eg flyttet meg inn på fødestua, var da altså det at eg begynte på lystgass. Kvar gong eg fekk rier, skulle eg puste inn lystgass. Og det funket. En liten stund iallefall, men smertene var der. Men eg var i bedre humør.
Eg fekk vite at opningen opna seg ca en cm for kvar time. Men det var dei to siste cm som ikkje ville samarbeide skikkelig, så dei brukte lang tid. Også fekk ikkje eg det smertestillende eg ville ha før eg hadde full opning. Og full opning fekk eg ca kvart på seks.
Kvart over seks fekk eg verdens vakraste skapning på magen. Og ho grein med en gong, det var så deilig å høre.
Barnefaren fekk klippe navlestrengen, og etter at eg fekk ut morkaken så var det avsted og måle og veie ho.

Der viste det at ho er 3330g og 48cm lang.
Men ho er så liten. Er så rart at eg hadde noke så lite inni magen i ni måneder.
Men eg må sei tl slutt, all den smerten man kjenner og får under fødselen er totalt verdt det.
Det var mange ganger eg bare hadde lyst å gi opp, men det var fordi eg var så trøtt og sliten, og ville bare få det overstått. Men når man har ungen på brystet og koser med det for første gong, så glemmer man alt som hadde med smerte å gjer. Akkurat no virker det som at eg aldri hadde smertene, for eg syns at alt gjekk så fort at man får liksom aldri tid på å tenke tilbake på smertene. Og det er ganske umulig å tenke på smertene når man ser ansiktet på noke du har skapt, og som virker for god til å vere sann.

Så no er eg blitt en mamma. Selv det er rart å tenke på. Men eg er helt i ekstase. Klarer ikkje å ta øynene vekk fra ho. Men det hadde ikkje du heller vis du har dette å sjå på kvar dag.

 

Og akkurat i dette innlegget bryr ikkje eg meg om at eg er usminka og sliten og ser helt forferdelig ut, for eg fekk noke fantastisk ut av det.  

Hva skal vi finne på nå'a?

Da satt vi her igjen da, en koselig lørdagskveld. Nettopp sett ferdig melodi grand prix finalen på NRK1, og eg må sei, vart litt skuffa.
Sangen minner meg om Josh Groban sin You raise me up, så kvar gong eg tenker på you raise me up, så kommer eg til å tenke på sangen til han Didrik fyren.


Men men, gjort er gjort. Eg skal no egentlig ikkje klage. Eg stemte no ikkje så mange gonger heller, men tror det ville ha hjulpe lite.

Men ellers sitte vi bare her og venter.
Imåra skal vi gjer ferdig rommet mitt og babyen.
Og no skal eg sjå American Pie 2. Utrolig lenge sida sist eg såg den filmen.

Det sniker seg innpå deg og skremmer deg med et smell!

I heile dag har eg gått med en tom følelse i mage, underlig nok sida magen min er fullt av liv, men eg har no gått med en sånn tom følelse fordi. Og eg har ikkje vist kva det kan vere.
Nervøsitet? Nei, det er ikkje akkurat den rette tida for det ennå.
Svolt? Nei, eg har spist god middag og epler som vanligvis hjelper.
Og eg har tenkt og tenkt på kva det kan vere.
Så eg gjekk og slappet av litt, sånn som eg alltid gjer midt på dagen. Og plutselig bråvåkner eg og viste kva eg ville ha! BROWNIES!!!!
Eg har da altså fått kakemonsteret på besøk igjen denne helga.
Så no må eg opp på Rema og handle inn til brownies.

Også jobber Linda idag, så eg tror neppe ho kjem til å bli glad for å sjå meg oppegåande og glad, isteden for med rier og smerter.
Essda, får bare kjøpe en ekstra pakke med brownies som eg lager spesielt til ho, da blir ho glad.

Sovna med vond rygg, våkna med vondt rygg en stk vond tå!

Ja, da var den store dagen her. Altså termindagen, men gjett kva! Ingenting har skjedd ennå.
Var til jordmor idag på siste kontroll, der eg også klagde på ryggen. Der fekk eg bare beskjed om at eg skal på overtidskontroll i neste veke på Eid.
Sooooe, da får vi bare vente da.

Det er no fortsatt fem timer igjen av dagen, og alt kan skje på dei fem timene, men eg tviler.
Eg har gjort det alt for koselig for ho inni magen.
Men ut skal ho en dag. Eg får bare vere tålmodig. Og det må nesten alle andre også vere.

Tolmodighets test.

For to veke sida tenkte eg at dei to siste vekene i svangerskapet skulle gå kjapt. Men akk nei, tvertimot faktisk.
Desse to siste vekene har gått så utrolig sakte, det skal ikkje gå ann.
Eg tror det at dersom eg hadde vore litt meir aktiv og funne meir ting å gjer på dei to siste vekene så hadde tida gått fort, men sida eg kjenner jentungen presse seg nedover og gjer bekkenet ømt og sårt kvar gong eg skal gå et steg, så har det vore vanskelig for meg å gå, og eg har tilbrakt mesteparten av tida i ro.

Men den siste tida har no ryggen blitt verre og, særlig idag. Fy svarte så vond den har vore idag.
Glad eg skal til jordmor imåra. Vis det ikkje skjer noke iløpet av kvelden da.
Pappa ville no ha meg med på rånetur rundt i Måløygatene sida det er så dårlig måkt der, og det er masse humper  veiene. Han virker litt lei av å vente som alle oss andre.

Eg kan skjønne det at dei siste dagane i svangerskapet er lange dager. Man har vondt, kan ikkje gjer så masse, gleder seg noke så sinnsykt til man får holde ungen i armene og kose, men likevel grue seg til alle dei timene med smerte og skriking og nervøsitet for om ungen kjem ut i god behold eller ikkje.
Desse tankene har okkupert mine tanker i det siste. Tenk om det skjer noke under fødselen, tenk om legen mister ungen på golvet, tenk om eg får feil smertestillende, tenk om fødestua på Eid er så full at eg må til Volda eller Førde. Vis det er tilfelle så velger eg faktisk Volda, for der vart eg fødd.
Eg skal no egentlig ikkje tenke sånne tanker, men man kan egentlig ikkje noke for det. Men vi satser på at alt går bra.

 Imåra skal eg da altså til jordmor igjen, siste sjekk før babyen kjem da. Men off, må opp så tidlig.
Idag sto eg opp tidlig, klokka var vel rett før 11. Vanligvis står ikkje eg opp før tolv- ett pga eg ikkje får sove før tre-halv fire. Men eg tror jentungen hadde det skikkelig kjekt inatt med å klemme på blæra. For aldri i heile svangerskapet har eg gått så mykje på do sånn som inatt. Da var det opp nesten kvar time- halvannen time for å gå på do. Stress!!!

Men men, bare en dag igjen til termin. Men no lurer eg på om eg kjem til å gå overtid faktisk.
Eg hadde jo alltid trudd at eg skulle føde for tidlig, men eg har vist gjort det alt for koselig og behagelig for å vere der inne, at ho vil bli der. Selvfølgelig ville no eg også ha blitt der inne. Aldri i livet om eg ville ha komt ut til kalde vinterdager, når eg har det godt og varmt inni mamma sin mage.
Men så får vi sjå. det er to timer igjen til det er midnatt, og det er 24 timer i et døgn. Og alt kan skje på dei 26 timene som er igjen før eg seier at det har gått overtid.

Det som er rart å tenke på er at på denne tiden neste veke, så har eg en baby i mine armer.

I got my Kirby!

Det er altså det eg kaller Corby-en min :-P
Har nok spelt for mykje smash brothers på wii sida det er der eg har Kirby ifra.
Men anyway, eg fekk altså da Corbyen min idag, Samsung Corby. God telefon må eg sei. Ganske grei å bruke. Ikkje det at eg har fått så mykje tid med å leike med den ennå, men den er bra.

Eg var faktisk ganske flink idag og. Eg og Linda gjekk faktisk opp til Kiwi for å hente pakken der. Vi brukte en time fram og tilbake, når man egentlig trenger bare å bruke en halv time eller noke. Men pga min store mage så gjekk det da altså litt seinare.
Og da eg kom heim igjen, fy svarte så vondt eg fekk da. Eg sliter faktisk med å gå opp trapper no.
Eg hadde no egentlig håpt på det at den gå-turen skulle utløse noke, men akk nei.
Ikkje idag, og både eg og Linda vart litt skuffa. Men det er no tross alt to dager igjen til termin, så vi får bare vente og sjå. Eg har egentlig goood tid, men har ikkje lyst å ha så masse smerter i ryggen. Det at eg i det heile tatt klarte å gå til Kiwi idag var utrolig. Og det er ikkje langt å gå heller. Men smertene er no der.
Så no dei to neste dagene skal eg ligge flat ut på sofaen og bruke den yngste systra mi som en slave. Eller Linda, spørs ken som er mest glad i meg.

 

Corby

Og

Kirby 

 

Den store dagen.......

 ..........var heller ikkje idag...
Men formen har vore bedre idag da. Har ikkje hatt så mykje smerter idag slik som eg har hatt dei siste dagane da. Men som ordtaket seie: det er stille før stormen.

Gleder meg til imåra da, for da får eg muligens pakke i posten.
Også skal eg tippe for resten av veka. Sånn i tilfelle eg skal føde en dag.

Men no er det tre dager igjen til terminen.
Det første mamma sa til meg da eg våkna idag var: Ikkje ennå? Og Linda ba meg bare knipe igjen sida ho skulle på jobb idag. Så ho ber nok meg føde før fredag, sida ho skal på jobb da og.
Men jenta kjeme når ho kjeme.
Eg har allerede bestemt meg for at dersom mamma er på jobb, så skal eg ringe sjefen til mamma og be mamma komme heim igjen.
Linda skal bare vere med på ambulanseturen. Så da tenker eg at dersom Linda er på jobb, så stopper vi bare på Rema og henter Linda, kjører til sjukehuset, også betaler eg taxi tilbake slik at Linda kjem seg på jobb igjen. Høres ikkje det greit ut, Linda?

Nice ending to a crappy weekend.

Idag er det søndag. Siste dagen i januar. Og jentungen har fortsatt ikke komt ut ennå.
Og eg som hadde håpet så mykje på at ho skulle komme den 29.januar. Men den dagen gjekk forbi og ingenting skjedde.
Så kom eg på at fullmånen var igår, kjempefin fullmåne, var faktisk opplett midt på natta så eg fekk sett det.
Men det eg kom på er at fullmånen muligens har en liten innvirkning på fødsler. Men akk nei. Det stemte vist ikkje med meg.
Så no har eg bare bestemt meg for å la dagane gå og jentungen kan komme ut når ho vil. Eg skal ikkje stresse med det. Ho har det vel ganske godt inni der sida ho ikkje vil ut.

Så da har vi da altså brukt heile helga på å leite etter rier-symptomer som aldri har komt. Har snakka med en del folk som har vore gravide, og dei seie det at eg kjem til å legge merke til det vis eg går i fødsel.
Men det er fortsatt fire- fem dager igjen til termin, og eg kjenner det i ryggen, og i bekkenet. Så det er ikkje lenge igjen no.
Men eg nekter å gå overtid. Bare tenker på den stakkars ryggen min vis eg skal gå overtid.

En viss likhet?

I det siste så har eg begynt å sjå på The Vampire diaries. En ganske god seire om eg så må sei det. 

Men allerede fra den første episoden så såg eg en viss likhet mellom en av skuespillerane der. 

Her ser dere kven. 

 

Katerina Graham

VS. 

  

Hayden Panettiere. 

Likner ikkje dei?  

Mammablogg.

Dei siste dagane no har eg tenkt på å gjere noke anna med bloggen min. Og no når det er ei veke igjen til termin, så kvifor ikkje lage om bloggen min til en mammablogg? Altså slik at det offisielt blir en mammablogg.
Da kan eg blogge litt om min kvardag som en nybakt mor isteden for korleis det er å gå gravid med skiveprolaps.

Eg hadde egentlig tenkt å bare gjer bloggen min om til en sånn kvardagslig blogg, der eg skriver om alt og ingenting, men babyen kjem no til å ta opp mykje av tida mi, så dermed passer det ganske bra med en mammablogg.

Så fram til babyen kjem ut, så er dette fortsatt en blogg om meg som går gravid med skiveprolaps.

Og la meg sei at det har ikkje vore enkelt. Eg misunner mange gravide som går rundt på jobb heilt fram til dei må ut i permisjon. Mens eg derimot har tatt ut sjukmelding etter sjukmelding for så til slutt å få tilpasset arbeid pga visse ting eg ikkje kan gjer. Sånn som å gå tur med barna i barnehagen, det skulle eg ønske eg var med på, rett og slett fordi som en barne og ungdomsarbeidar får man kontakt med barnet på en anna måte når man går tur med dei. Eg skulle ønske eg kunne leike litt meir med dem, for det har ikkje eg gjort så mykje, men det er fordi det har vore vanskelig for meg å leike med barna nede på golvet. Eg bare lurer på korleis det skal gå med meg dersom eg skal leike med barnet på golvet.
Etter fødselen får eg behandling av ryggen, så da får vi håpe at eg blir bra igjen i ryggen.. For no er eg lei.
Lei av å våkne opp kvar morgen med vondt rygg fordi eg bare kan ligge i en stilling for tida.
Lei av å vere redd kvar gong eg skal gå ned trappa fordi eg føler eg er så tung foran at eg må bøye meg såpass langt tilbake at eg nesten faller.
Lei av å smøre meg inn med illeluktande middel på ryggen (omega) fleire gonger for dag. Man blir ikkje kvitt den lukta med en gong. Men det hjelper, men det er slitsomt i lengda.

Men ei veke igjen no. Så ser vi kva som skjer.

Veke 39! Ei veke igjen!!!

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av uken 37 uker gammelt. Det er omtrent like langt rundt hodet som det er rundt magen nå. Livmoren tar opp stadig større plass i kroppen din og andre organer må fremdeles vike. Magesekken og blæren kan føles små fordi livmoren presser mot dem. Ja, det legger eg merke til sida eg går på do veldig ofte om nettene, og eg blir ganske fort mett. Spiser ganske lite, men ganske ofte. 

Lanugohåret er nesten helt borte, men det kan finnes rester på armer og skuldre ved fødselen. De faller snart av. Fosteret beveger seg så mye det kan, og det kan se rart ut når magen din hopper opp og ned når fosteret hikker. Det er veldig morsomt. Eg ler kvar gong eg ser på magen beveger seg. Det ser ganske morsomt ut. 

Hos guttene er som regel testiklene på plass i pungen, men er de ikke det, er det ikke noe stort problem. Det vil rette seg av seg selv innen kort tid. Men så er det ei jente eg har i magen da, so vi snakker ikkje noke om gutter her. 

Hormonnivået til mor har innvirkning på fosteret også, og både nyfødte gutter og jenter kan ha hovne bryster og kjønnsorganer. Noen ganger kommer det også såkalt heksemelk ut av brystene. jaja, det er vel normalt tenker eg. 

TIL MOR

Gave fra morkaken.

Dette flotte organet, morkaken, sørger ikke bare for næring til barnet ditt. Den gir henne også en liten avskjedspresang i form av livsviktige antistoffer nå de siste månedene. Å så koselig. Det er ganske bra.

Antistoffer er stoffer som bekjemper sykdommer. De sykdommene du selv har hatt, som for eksempel vannkopper, meslinger og influensa, er du immun mot fordi du har produsert antistoffer mot dem. Antistoffene som du har produsert går over fra ditt blod til morkaken, og overføres på den måten til barnet ditt. Men likevel kjem barnet til å få alle barnesjukdommene. Det kjem til å bli en utfordring når den tid kjem. Barnet klør overalt, får ikkje sove, feber og klager. Gleder meg allerede.

Noen av stoffene kan også komme direkte over i fostervannet, og drikkes av barnet. Alt er til beste for barnet. Denne beskyttelsen er god, men ikke perfekt, og den vil vare i omtrent 6 mnd. Morkaken har også et ord med i laget når tiden for fødsel fastsettes. Som du ser, henger alt fint sammen. Da ønsker eg at morkaken seier at fødselen kan begynne så fort som mulig. Det er bare to dager igjen til den 29, og eg har litt lyst at barnet kjem ut den dagen. Men det er to dager igjen. Alt kan skje på to dager.

Jeg håper du stoler på kroppen din! Husk at den ikke vil svikte deg. Forskning viser at det beste og minst risikofylte for deg er å komme i fødsel på naturlig vis. La derfor kroppen din bruke den tiden den trenger. Du har ventet i 9 måneder. Pøv å belage deg på at det kan gå enda en uke, eller tre. Eg nekter å vente tre veker. Men noken dager overtid går ganske greit.

Hvordan vil du samle krefter til den store dagen? Det kan være fornuftig å gjøre bevisste valg. Det er mange som har erfart at de timene de sløvet foran en dårlig nattkino, heller burde vært brukt til å sove. Høres det kjedelig ut? Riene starter ofte på natten. Hvilken natt vet ingen. Har du sovet dårlig en natt, kan det være lurt å ta en liten hvil i løpet av neste dag. Du har ingen garanti forhvordan neste natt vil bli. Akkurat slik, "uten kontroll", blir livet med et lite barn - i mange år fremover. I fleire netter no har eg sove ganske dårlig, men eg tar det igjen på ettermiddagen. Men eg føler eg sover ganske mykje. Eg er alltid utkvilt og klar. Det som er så bra er at eg faktisk får sove i fred. Mamma er ganske forståelsesfull når det gjelder meg og søvn. Men eg har tenkt litt, kor mykje søvn trenger man egentlig det første året? Ikkje meir enn normalt egentlig. Man får like mange timer med søvn, bare litt oppdelt, og sida eg bur heime den første tida så trenger ikkje eg å gjer så masse husarbeid. Men litt skal eg no gjer da. Einaste eg trenger å finne tid til er venner. Men dei bør no skjønne det at å ta vare på en unge, iallefall den første tida, er krevande og ikkje lett. Man blir fort sliten, orker lite. Man skal no komme inn i en rutine. Meeen, det er en stund til den tid kjem ennå. Først må no ungen komme ut. 

Got milk?

Eg har funne ut at alt eg trenger for å dempe en veldig sår og tørr hals uten å ete alt for mykje halspastiller og hostesaft, er melk!
Eg veit ikkje kvifor, men melk hjelper av en eller anna grunn.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=591088

Her fant eg en artikkel på VG der dei tester forskjellige halspastiller. Og det man kom fram til er at dei ødelegger tennene og gir luft i magen. Og at dei ikkje hjelper, dei er der heller bare for å lindre og betrygge personene som bruker det. Så da har vi kuttet ned på det. No når det har vist seg at halspastiller inneholder også masse sukker og kalorier, så vil ikkje eg utsette ungen for alt for mykje sukker heller.
Og te funker iallefall ikkje. Vel, det funker for en liten periode. Men så må eg drikke det igjen, og det eg har funne ut, er at te gir også luft i magen.
Så da går det i melk. Melk er godt og sunt.

Men pappa kom på en ting idag. For tiden så sover eg oppe på loftet, på et av romma vi har her. Og det han kom fram til er at det er en del fuktighet i lufta her. Lufta får ikkje sirkulert seg skikkelig, og dermed tetter halsen seg, og man blir dårlig.
Og det han kom fram til da, var at når ungen kjem så kan ikkje vi sove oppe, fordi ungen kan bli sjuk. Så da fekk eg et anna rom i huset. Og det er no ganske greit med tanke på at vi har fem soverom her. Et som mamma og pappa bruker, også fire andre som er tilgjengelig, for å sei det sånn. Linda har no sitt nede i leiligheta, Lisa har på en måte flytta ut, og dermed trenger bare en seng når ho er her i helgene, og Siri har sitt rom. Men det er no bare eg og Siri som har rom her no, så å flytte litt på saker og ting er ikkje noke problem. Bare så lenge ungen får sove i et godt og fint miljø, og eg blir kvitt den såre halsen, så er eg fornøgd.

Men likevel sniker eg til meg ei skje med hostesaft eller noke vis det er alt for gale. Vil no tross alt bli bra igjen. 

Klar.... Ferdig.... Venter bare på GÅ!!!

Etter en heil helg med latter og mobbing, for å sei det sånn, så begynner vi veka rolig.

Eg har da altså brukt mesteparten av helga på å mobbe mamma, og hjelpe ho.. Vi har nemlig lært mamma å spele Wii Bowling. Og skal sei lattermusklene fekk trent seg der.
Men etter mange timer spilling på lørdagen, så ville mamma prøve seg igjen på søndagen. Og da var det ikkje noke kjekt, for no klarte ho det. Og ho fekk ned masse spare og strike. Så da var det ikkje så kjekt å mobbe ho og le av ho lengre, for da var det ho som mobbet oss og lo av oss. Forbanna karma altså...
 Så no skal eg og Linda finne et anna spel mamma ikkje kan, muligens tennis?

Vi filma no masse mens mamma spelte bowling, men fordi ho er mora våras, og det finnes noke som heite privatliv og personvern, så velger vi å ikkje legge det ut. Litt synd, for det hadde vore helt awsome for andre folk å sjå. Hadde sikkert vore det neste store hit på YouTube eller noke.

Men anyway, no er det altså ei veke og tre dager igjen til termin. Er ikkje lenge igjen no. Og eg kjenner det at det begynner bare å bli tyngre og tyngre nedentil.
Idag var eg med jordmor igjen. Siste sjekk før terminen. Og alt var no heldigvis normalt. Til og med den store vannsamlingen eg har i hender og føter er normalt når man er så langt på vei som eg er. Og bare den store vannsamlingen i kroppen har gjort at eg har gått opp 1,5 kilo, men som sagt, normalt.

Linda var no med meg til jordmor idag og. Stakkars jente, satt der og hørte på meg og jordmor tyte, men ho ville no vere med for å høre hjerteyden til babyen. Og eg må sei, at eg blir glad inni meg kvar gong eg hører det, også seie jordmor etterpå at alt er fint og normalt. Da blir eg glad.
Også fekk eg ny time igjen den 4.februar. Altså termindatoen, sånn i tilfelle ungen ikkje har komt ut ennå.
Men eg satser egentlig på at ho kjem til helga. Hadde en sånn underlig drøm inatt om at det begynte midt under et tv-program der folk sang og var glade.
Så det gjenstår no bare å sjå.
Blir no glad uannsett når ho kjem ut. Bare det ikkje går alt for lenge over tida.

I Heart Mom!!

Mødre, noken av dei mest elskverdige skapningene som finnes på denne jord. Og om ikkje så alt for lenge så blir eg til en mor sjøl.

Min mor, min skjønne og morsome og elskverdige mor, er en mor alle liker. Tror eg da. Ho er iallefall lett og like.
Ho lager god mat. Ho tøyser og tuller mykje vis ho er i humør. Arbeidsinnsatsen hennes er utrolig. Ho er veldig flink til å multitaske, altså det er ikkje så mange som kan snakke i telefon i fleire timer og rydde og vaske hus samtidig.
Og mamma er en person man kan snakke med om seriøse ting.
Eg har veldig stor respekt for mammaen min.

Sjå kor like vi er da ;)

Jul 2009.

Men av og til kan ho vere en pain in the ass altså.
Sånn som igår, eg fekk nesten ikkje lov til å drikke hostesaft, fordi det kan vistnok skade barnet. Og ikkje kan eg ta paracet, for det kan vistnok skade barnet, og nasepray skal eg vere veeeeldig forsiktig med, seie ho.
Hallo! eg leser faktisk bruksanvisningen på både paracet, hostesaft og nasespray føøør eg teke det. Leser til og med bruksanvisningen på halsdrops i tilfelle det er noke eg må vere forsiktig med. (repsils halstabletter kjem nemlig med bruksanvisning, og den las eg før eg spiste den. ) 
Men mamma derimot, ho har den holdningen at vis man skal vere forsiktig med det så ikkje ta det i det heile tatt.

Så det eg har lov til å ta når eg er sjuk er altså masse te. Drikke masse te. Og det eg har lagt merke til med te- man får veldig urolig mage av det.
Også skal eg vistnok bruke noke som heite vicks, for nordmenn likner det nesten som tigerbalsam, men funker bedre. Det er det einaste eg kan ta når eg er gravid og er sjuk. Men man blir jo ikkje frisk med en gong. Men muligens etter en stund.

Bilde av Vicks. Sånn man skal smøre på brystet. Lukter helt for j**lig.

Men eg stoler på bruksanvisningene som står på hostesaft, paracettene og nasesprayen. Så det bruker eg bak mamma sin rygg.

Men vi elsker vår mor! Ho har no tross alt gått gjennom mange timer smerter for å få oss trygt til verden. Og ho vil no bare det beste for oss.
Også tenker ho på sitt nye barnebarn.

Et fint bilde av mamma og døtrene hennes. Det som er litt synd her er at mamma går faktisk med hæler her. Siden dette bildet vart tatt, så har Siri ( ho yngste) blitt like høg som mamma.

(Håper eg kjem meg inn i den kjolen igjen en dag. Har bare brukt den en gong)

Da var det bare to veker igjen folkens!!!!!

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 36 uker gammelt. Håndgrepet blir fastere, og fosteret reagerer tydeligere på lys og lyd. Kroppen er rund og lubben. I tarmen finnes det nå en betydelig mengde mekonium, også kalt barnebek, som vil utgjøre barnets første avføring og fylle den første bleien kort tid etter fødselen.

Hodet ligger som regel ned og er gjerne festet i bekkenet. Det er så trangt i livmoren nå at armer og bein er trukket nært opp til kroppen. Da eg var med jordmor her på tirsdag, sa ho at haude faktisk hadde festet seg godt i bekkenet no, og no er det like før. Eg kjenner det når eg går også, det er ganske så tungt der nede. Kan bare kjenne korleis ho presser seg på. Har vel litt lyst å komme ut ho no. 

Skjelettet blir stadig hardere, men ikke alle beina i kroppen vil være solide ved fødselen. I hodeskallen er det små åpninger for at hodet skal kunne tilpasse seg fødselskanalen. Hodet kan kanskje se litt merkelig ut like etter fødselen, men vil få tilbake sin vanlige, avrundede form etter kort tid. Av en eller anna grunn tenkte eg at eg kom til å få en sånn derre Conehead- baby. Men bare så lenge babyen får sin vanlige form etterpå så går det greit. Sjølv har eg en litt skeiv panne, fordi eg kom ikkje ut skikkelig da mamma skulle føde meg, så dei måtte bruke sånn sugekopp på panna mi. 

TIL MOR

La ikke termindatoen trollbinde deg! Den har dessverre trollbunde meg for lenge sida, men eg tror eg kjem til å føde for tidlig. 

Du har sikkert hørt uttrykket: "Pluss minus 14 dager." Det brukes ofte når det snakkes om når man kan forvente at fødselen starter. Pluss minus 14 dager i forhold til termindato vil si at det meste kan skje mellom uke 38-42. Det kan med andre ord være en hel måned igjen å vente! Får no jaggu ikkje håpe det er en heil måned igjen å vente. Spenningen kan bi for mye for meg! Eg håper som sagt at ho kjem før tida. Eg gleder meg til den lille prinsessa mi, og eg får sagt HEI til ho.

Hvis du kan klare det, sparer du mye verdifull energi på å ikke la termindatoen være den som skal fortelle deg når din fødsel vil starte. Du har antageligvis oppdaget at det er lite du har kontroll over i svangerskapet. Akkurat slik er det nå også. Det er ingen sammenhegn mellom hvor mye du venter og hvor nær termindato du føder. Å ikkje ha kontroll skremmer meg litt, eg er så vant med å kontrollere ting, planlegge ting i forveien, ha klare planer på kva som skal skje. Men dette bestemmer ikkje eg, det gjer jentungen. Får bare håpe ho følger planen til mammaen sin og ikkje ombestemmer seg i siste sekund. 

Bare to veker igjen til termin, tenk det. 
Men skal sei den siste veka har gått utrolig seint. Eg må finne på noke anna vetig å fylle tida mi med. 
Sånn går da altså dagene mine:
- våkner sånn i tolv tida. 
- ser på tv og spiser frokost. 
- ser meir på tv. 
- plutselig er det middag. 
- middagslur. 
- våkner en time etterpå og retter på leksa til systra mi. 
- sitter på data, før eg bestemmer meg for å spise litt til. 
- så speler vi litt wii. 
- legger oss i sengen ved midnattstider/ ett tida. Men får ikkje sove før i tre- fire tida. Og da er det masse dobesøk i tillegg. 

Eg har prøvd å forandre på soverutinen, men det går ikkje. uannsett kor tidlig eg legger meg  senga, sovner eg ikkje før i tre-fire tida, etter tre dobesøk etter at eg har lagt meg nedpå. 

Eg vil ha tilbake søvnen min!! Men den kan eg nok sjå lenge etter.   

Eg seier til meg sjøl: det går over.

Å vere forkjølet er noke av det værste eg veit.
Men hoster og harker og snyter seg til tide og utide.
Og ingenting du gjer gjer at du blir bedre. Eg føler meg ikkje litt bedre idag, tvert imot verre.

Ikkje har eg matlyst heller. Klarte så vidt å presse nedpå middag som mamma hadde laga, men det smakte ingenting for meg. Og det einaste eg har lyst på er et stort glass med Fun light iste saft (peach smak, vel og merke). Men når eg drikker det føles det ut som at eg har svelget et glass med nåler.

Einaste som er greit når man er sjuk er egentlig at man kan sove så ofte man vil uten at noken bryr seg, og du får vere i fred.
Men det er ikkje noke gøy å vere sjuk. Og vis eg kjenner kroppen min riktig, så er dette bare begynnelsen.

Nyaste magebilde.

 Skal sei magen min har forandra seg på to veke. Dei to nederste bildene er tatt idag, 19.02.2010, og her er eg altså da 38 veker på vei. Har to veke og to dager igjen av svangerskapet. Dei to øverste er tatt to veker før.

Takk til "tante" Erlinda som tok bildene og redigerte dei ;)

Feel like a sicko, walk like a sicko, look like a sicko...........

 ..... Også kan eg høre Linda sei: you are a sicko!!!!

Etter en kjekke helg med Linda og Lisa mens vi satt oppe og spelte Wii, så har altså da dei to søstrene mine klart å smitte meg. Så no er eg forkjøla. To veke og to dager før termin.
Eg håper det går fort over.

Idag har vi dette på timeplanen:
- jordmor time. - Ho var litt bekymra sist veke pga vektøkninga mi over jul og nyttår, men det kunne skyldes vannsamling på venstre side, for eg var litt hoven på den siden. Men eg fekk no ganske tidlig jordmor time forgje veke, så hevelsen fekk ikkje tid til å gå ned, men idag fekk eg litt ut på dagen, så håper hevelsen har gått ned no da.. Eg har iallefall bedre kontroll på venstre armen min.
- vi må huske å tippe idag. - I forgje veke vant eg litt over 150kr på to dager på extra og viking-lotto. Så eg må huske å tippe extra, vikinglotto, og lotto idag.
- også når eg kjem heim igjen skal eg sove.

To gonger idag tidlig hørte eg korleis det raste snø ifra taket, og med tanke på at eg har rom på loftet, så føltes det nesten ut som at taket kollapset rett over haude mitt. Gjett om eg var redd da.
Men no seie pappa det at det er ikkje så masse snø igjen på taket no, så det bør bare bli varmare i været slik at resten faller.

Men no skal eg gjer meg klar til en liten "by-tur".

Dette blir en laaang ventetid.

Du veit den følelsen man får når man venter på julafta?
Den følelsen av å sette seg ned med julemiddagen og spise så masse at det kjennes ut som at magen din sprekker, den gode middagsluren etterpå, også opne pakker etterpå?
Den følelsen har eg no.

Her sitter eg og venter på termindagen (julafta), for på dagen så kjennes det ut som at magen skal sprekke (man får iallefall store magesmerter) også etterpå får man den nydeligaste gaven man nokensinne kan tenke seg.
Men det er ventetida fram til da som er lang og grusom.

Den siste veken har eg vore mykje heime, eg kan ikkje tru at vi er allerede komt til søndag. Og imorgen begynner en ny veke.
Det er ikkje så masse man kan gjer heller når man har bekkenløsning og smerter. Eg tenkte eg skulle prøve å vere litt sosial før eg isolerer meg helt, men den slo feil.
Men desse to siste vekene no skal eg bare tenke på meg sjøl. Vere litt egoistisk.

Tror eg kjem til å savne å vere gravid eg.
Alle dei tinga eg slipper å gjer, sånn som å:
 -bære handlevarer opp trappene, 
-slippe klesvasken og henge opp klede, 
-all den bortskjemmingen eg får av mamma, 
- å slappe av når eg vil 
-massasjen eg brukte å få og 
-husarbeidet eg slipper å ta. 

Men eg har no savnet en god del ting ved å gå gravid og. Sånn som å:
- spise fenalår. Greit nok at det å vere gravid gir deg unnskyldningen til å spise det man vil, fordi man spiser for to, men kva er vitsen med det når man ikkje kan spise fenalår?
- Eg skal vere ærlig og sei at eg savner røyk.. Men med tanke på kor mykje eg har kutta ned no i svangerskapet, lurer eg på om eg klarer helt å slutte etter fødselen og. ???Skal vi prøve på det folkens???
- Alkoholen har eg savnet litt. Eg har spart en god del penger på å ikkje fare ut kvar helg og drikke meg sanseløs, og heldigvis blir det en god stund til det skjer ennå. Men smaken av en iskald Tuborg ølen som renner ned halsen på en varm sommerdag, eller kald vinterdag, savner eg. 
- Det å vere sosial med venner har eg savnet. Selvfølgelig er det mulig for meg å vere med venner og snakke sammen og sånt, men pga graviditeten og skiveprolapsen så har ikkje det vore det enklaste å gjer. 

Men det eg gleder meg til etter fødselen er:
- babyen min selvfølgelig. Skal skjemme ho så bort med kosing og klemming at ho blir en skikkelig mammajente. 
- behandling av ryggen. Forhåpentligvis kan eg begynne med behandling av ryggen etter at babyen er komt, for eg vil no ikkje gå som rundt som et spørsmålstegn heile livet. 
- å begynne i arbeid igjen, forhåpentligvis i en så fin form at eg slipper å bli sjukmeldt. 
- spise fenalår :-D


Men først må ventetida bli over. 

SÅ HER SITTER VI OG BARE VENTER. OG VENTER. OG VENTER.