Da prøver vi igjen.

Bloggen har vore litt teit den siste veka. Kvar gong eg har prøvd å få inn et innlegg så stopper heile sida opp. Ganske så irriterandes.

Men no prøver vi da altså igjen.

Eg har no vore mamma i to veke og en dag. Og steike tid sånn eg har storkost meg.
Eg tror eg har fått den snillaste lisjejenta. Nesten kjedelig egentlig. Men eg skal egentlig ikkje klage. Ho er så skjønn, og snill, og bare veldig veldig perfekt på alle måter.
Kunne ikkje hatt en bedre datter.

Denne veka har eg sendt bilder til mine kollegaer i Bergen, så dei får sett den lille jenta mi.
Også har ho fått navn! Ho skal heite Mariann!
Det er en blanding av begge bestemødrene sitt navn. Mormor heite Maria, og farmor heite Ann Karin, så da vart det Mariann.
Og navnet passer ganske bra til ho også.

Er ikkje så mykje som har skjedd denne veka med lisjejenta, men det kjem no med tida.
Eg har innsett denne veka at eg er egentlig ganske heldig.
Eg får den hjelpen eg trenger her heime. Mamma har ikkje noke imot om å stå opp midt på natta sammen med meg og hjelpe til med jentungen. Av og til må eg vekke mamma, men av og til hører mamma barneskriket og våkner av det.
Søstrene mine er der for meg og hjelper til vis det er noke.
Var blant anna en kveld eg var så trøtt at eg bare ville gå og legge meg, og Linda og mamma sa eg bare kunne gå og legge meg, så kunne dei passe på jentungen fram til ho sovna.
Eg bare tenker på korleis det ville ha vore vis eg var aleine. Tenk kor utslitt eg hadde vore da.
Så eg er ganske heldig, syns no eg da.
Dessuten har eg jo den snillaste jenta ever, som nesten aldri griner, med mindre ho er skikkelig svolten eller har veldig vondt i magen.


Idag fekk eg også HELT-drakta mi.. Den er litt morsom, for eg ser ut som en tofarga teletubbie når eg har den på meg. Eg bestilte i str M, men den ser ut som en str L.
Jaujau, den er no behagelig å ha på.

Nei, no skal eg kose litt med Mariann.