Idag er det søndag. Siste dagen i januar. Og jentungen har fortsatt ikke komt ut ennå.
Og eg som hadde håpet så mykje på at ho skulle komme den 29.januar. Men den dagen gjekk forbi og ingenting skjedde.
Så kom eg på at fullmånen var igår, kjempefin fullmåne, var faktisk opplett midt på natta så eg fekk sett det.
Men det eg kom på er at fullmånen muligens har en liten innvirkning på fødsler. Men akk nei. Det stemte vist ikkje med meg.
Så no har eg bare bestemt meg for å la dagane gå og jentungen kan komme ut når ho vil. Eg skal ikkje stresse med det. Ho har det vel ganske godt inni der sida ho ikkje vil ut.
Så da har vi da altså brukt heile helga på å leite etter rier-symptomer som aldri har komt. Har snakka med en del folk som har vore gravide, og dei seie det at eg kjem til å legge merke til det vis eg går i fødsel.
Men det er fortsatt fire- fem dager igjen til termin, og eg kjenner det i ryggen, og i bekkenet. Så det er ikkje lenge igjen no.
Men eg nekter å gå overtid. Bare tenker på den stakkars ryggen min vis eg skal gå overtid.
søndag 31. januar 2010
fredag 29. januar 2010
En viss likhet?
I det siste så har eg begynt å sjå på The Vampire diaries. En ganske god seire om eg så må sei det.
Men allerede fra den første episoden så såg eg en viss likhet mellom en av skuespillerane der.
Her ser dere kven.
Katerina Graham
VS.
Hayden Panettiere.
Likner ikkje dei?
torsdag 28. januar 2010
Mammablogg.
Dei siste dagane no har eg tenkt på å gjere noke anna med bloggen min. Og no når det er ei veke igjen til termin, så kvifor ikkje lage om bloggen min til en mammablogg? Altså slik at det offisielt blir en mammablogg.
Da kan eg blogge litt om min kvardag som en nybakt mor isteden for korleis det er å gå gravid med skiveprolaps.
Eg hadde egentlig tenkt å bare gjer bloggen min om til en sånn kvardagslig blogg, der eg skriver om alt og ingenting, men babyen kjem no til å ta opp mykje av tida mi, så dermed passer det ganske bra med en mammablogg.
Så fram til babyen kjem ut, så er dette fortsatt en blogg om meg som går gravid med skiveprolaps.
Og la meg sei at det har ikkje vore enkelt. Eg misunner mange gravide som går rundt på jobb heilt fram til dei må ut i permisjon. Mens eg derimot har tatt ut sjukmelding etter sjukmelding for så til slutt å få tilpasset arbeid pga visse ting eg ikkje kan gjer. Sånn som å gå tur med barna i barnehagen, det skulle eg ønske eg var med på, rett og slett fordi som en barne og ungdomsarbeidar får man kontakt med barnet på en anna måte når man går tur med dei. Eg skulle ønske eg kunne leike litt meir med dem, for det har ikkje eg gjort så mykje, men det er fordi det har vore vanskelig for meg å leike med barna nede på golvet. Eg bare lurer på korleis det skal gå med meg dersom eg skal leike med barnet på golvet.
Etter fødselen får eg behandling av ryggen, så da får vi håpe at eg blir bra igjen i ryggen.. For no er eg lei.
Lei av å våkne opp kvar morgen med vondt rygg fordi eg bare kan ligge i en stilling for tida.
Lei av å vere redd kvar gong eg skal gå ned trappa fordi eg føler eg er så tung foran at eg må bøye meg såpass langt tilbake at eg nesten faller.
Lei av å smøre meg inn med illeluktande middel på ryggen (omega) fleire gonger for dag. Man blir ikkje kvitt den lukta med en gong. Men det hjelper, men det er slitsomt i lengda.
Men ei veke igjen no. Så ser vi kva som skjer.
Da kan eg blogge litt om min kvardag som en nybakt mor isteden for korleis det er å gå gravid med skiveprolaps.
Eg hadde egentlig tenkt å bare gjer bloggen min om til en sånn kvardagslig blogg, der eg skriver om alt og ingenting, men babyen kjem no til å ta opp mykje av tida mi, så dermed passer det ganske bra med en mammablogg.
Så fram til babyen kjem ut, så er dette fortsatt en blogg om meg som går gravid med skiveprolaps.
Og la meg sei at det har ikkje vore enkelt. Eg misunner mange gravide som går rundt på jobb heilt fram til dei må ut i permisjon. Mens eg derimot har tatt ut sjukmelding etter sjukmelding for så til slutt å få tilpasset arbeid pga visse ting eg ikkje kan gjer. Sånn som å gå tur med barna i barnehagen, det skulle eg ønske eg var med på, rett og slett fordi som en barne og ungdomsarbeidar får man kontakt med barnet på en anna måte når man går tur med dei. Eg skulle ønske eg kunne leike litt meir med dem, for det har ikkje eg gjort så mykje, men det er fordi det har vore vanskelig for meg å leike med barna nede på golvet. Eg bare lurer på korleis det skal gå med meg dersom eg skal leike med barnet på golvet.
Etter fødselen får eg behandling av ryggen, så da får vi håpe at eg blir bra igjen i ryggen.. For no er eg lei.
Lei av å våkne opp kvar morgen med vondt rygg fordi eg bare kan ligge i en stilling for tida.
Lei av å vere redd kvar gong eg skal gå ned trappa fordi eg føler eg er så tung foran at eg må bøye meg såpass langt tilbake at eg nesten faller.
Lei av å smøre meg inn med illeluktande middel på ryggen (omega) fleire gonger for dag. Man blir ikkje kvitt den lukta med en gong. Men det hjelper, men det er slitsomt i lengda.
Men ei veke igjen no. Så ser vi kva som skjer.
onsdag 27. januar 2010
Veke 39! Ei veke igjen!!!
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av uken 37 uker gammelt. Det er omtrent like langt rundt hodet som det er rundt magen nå. Livmoren tar opp stadig større plass i kroppen din og andre organer må fremdeles vike. Magesekken og blæren kan føles små fordi livmoren presser mot dem. Ja, det legger eg merke til sida eg går på do veldig ofte om nettene, og eg blir ganske fort mett. Spiser ganske lite, men ganske ofte.
Lanugohåret er nesten helt borte, men det kan finnes rester på armer og skuldre ved fødselen. De faller snart av. Fosteret beveger seg så mye det kan, og det kan se rart ut når magen din hopper opp og ned når fosteret hikker. Det er veldig morsomt. Eg ler kvar gong eg ser på magen beveger seg. Det ser ganske morsomt ut.
Hos guttene er som regel testiklene på plass i pungen, men er de ikke det, er det ikke noe stort problem. Det vil rette seg av seg selv innen kort tid. Men så er det ei jente eg har i magen da, so vi snakker ikkje noke om gutter her.
Hormonnivået til mor har innvirkning på fosteret også, og både nyfødte gutter og jenter kan ha hovne bryster og kjønnsorganer. Noen ganger kommer det også såkalt heksemelk ut av brystene. jaja, det er vel normalt tenker eg.
TIL MOR
Gave fra morkaken.
Dette flotte organet, morkaken, sørger ikke bare for næring til barnet ditt. Den gir henne også en liten avskjedspresang i form av livsviktige antistoffer nå de siste månedene. Å så koselig. Det er ganske bra.
Antistoffer er stoffer som bekjemper sykdommer. De sykdommene du selv har hatt, som for eksempel vannkopper, meslinger og influensa, er du immun mot fordi du har produsert antistoffer mot dem. Antistoffene som du har produsert går over fra ditt blod til morkaken, og overføres på den måten til barnet ditt. Men likevel kjem barnet til å få alle barnesjukdommene. Det kjem til å bli en utfordring når den tid kjem. Barnet klør overalt, får ikkje sove, feber og klager. Gleder meg allerede.
Noen av stoffene kan også komme direkte over i fostervannet, og drikkes av barnet. Alt er til beste for barnet. Denne beskyttelsen er god, men ikke perfekt, og den vil vare i omtrent 6 mnd. Morkaken har også et ord med i laget når tiden for fødsel fastsettes. Som du ser, henger alt fint sammen. Da ønsker eg at morkaken seier at fødselen kan begynne så fort som mulig. Det er bare to dager igjen til den 29, og eg har litt lyst at barnet kjem ut den dagen. Men det er to dager igjen. Alt kan skje på to dager.
Jeg håper du stoler på kroppen din! Husk at den ikke vil svikte deg. Forskning viser at det beste og minst risikofylte for deg er å komme i fødsel på naturlig vis. La derfor kroppen din bruke den tiden den trenger. Du har ventet i 9 måneder. Pøv å belage deg på at det kan gå enda en uke, eller tre. Eg nekter å vente tre veker. Men noken dager overtid går ganske greit.
Hvordan vil du samle krefter til den store dagen? Det kan være fornuftig å gjøre bevisste valg. Det er mange som har erfart at de timene de sløvet foran en dårlig nattkino, heller burde vært brukt til å sove. Høres det kjedelig ut? Riene starter ofte på natten. Hvilken natt vet ingen. Har du sovet dårlig en natt, kan det være lurt å ta en liten hvil i løpet av neste dag. Du har ingen garanti forhvordan neste natt vil bli. Akkurat slik, "uten kontroll", blir livet med et lite barn - i mange år fremover. I fleire netter no har eg sove ganske dårlig, men eg tar det igjen på ettermiddagen. Men eg føler eg sover ganske mykje. Eg er alltid utkvilt og klar. Det som er så bra er at eg faktisk får sove i fred. Mamma er ganske forståelsesfull når det gjelder meg og søvn. Men eg har tenkt litt, kor mykje søvn trenger man egentlig det første året? Ikkje meir enn normalt egentlig. Man får like mange timer med søvn, bare litt oppdelt, og sida eg bur heime den første tida så trenger ikkje eg å gjer så masse husarbeid. Men litt skal eg no gjer da. Einaste eg trenger å finne tid til er venner. Men dei bør no skjønne det at å ta vare på en unge, iallefall den første tida, er krevande og ikkje lett. Man blir fort sliten, orker lite. Man skal no komme inn i en rutine. Meeen, det er en stund til den tid kjem ennå. Først må no ungen komme ut.
Fosteret er i begynnelsen av uken 37 uker gammelt. Det er omtrent like langt rundt hodet som det er rundt magen nå. Livmoren tar opp stadig større plass i kroppen din og andre organer må fremdeles vike. Magesekken og blæren kan føles små fordi livmoren presser mot dem. Ja, det legger eg merke til sida eg går på do veldig ofte om nettene, og eg blir ganske fort mett. Spiser ganske lite, men ganske ofte.
Lanugohåret er nesten helt borte, men det kan finnes rester på armer og skuldre ved fødselen. De faller snart av. Fosteret beveger seg så mye det kan, og det kan se rart ut når magen din hopper opp og ned når fosteret hikker. Det er veldig morsomt. Eg ler kvar gong eg ser på magen beveger seg. Det ser ganske morsomt ut.
Hos guttene er som regel testiklene på plass i pungen, men er de ikke det, er det ikke noe stort problem. Det vil rette seg av seg selv innen kort tid. Men så er det ei jente eg har i magen da, so vi snakker ikkje noke om gutter her.
Hormonnivået til mor har innvirkning på fosteret også, og både nyfødte gutter og jenter kan ha hovne bryster og kjønnsorganer. Noen ganger kommer det også såkalt heksemelk ut av brystene. jaja, det er vel normalt tenker eg.
TIL MOR
Gave fra morkaken.
Dette flotte organet, morkaken, sørger ikke bare for næring til barnet ditt. Den gir henne også en liten avskjedspresang i form av livsviktige antistoffer nå de siste månedene. Å så koselig. Det er ganske bra.
Antistoffer er stoffer som bekjemper sykdommer. De sykdommene du selv har hatt, som for eksempel vannkopper, meslinger og influensa, er du immun mot fordi du har produsert antistoffer mot dem. Antistoffene som du har produsert går over fra ditt blod til morkaken, og overføres på den måten til barnet ditt. Men likevel kjem barnet til å få alle barnesjukdommene. Det kjem til å bli en utfordring når den tid kjem. Barnet klør overalt, får ikkje sove, feber og klager. Gleder meg allerede.
Noen av stoffene kan også komme direkte over i fostervannet, og drikkes av barnet. Alt er til beste for barnet. Denne beskyttelsen er god, men ikke perfekt, og den vil vare i omtrent 6 mnd. Morkaken har også et ord med i laget når tiden for fødsel fastsettes. Som du ser, henger alt fint sammen. Da ønsker eg at morkaken seier at fødselen kan begynne så fort som mulig. Det er bare to dager igjen til den 29, og eg har litt lyst at barnet kjem ut den dagen. Men det er to dager igjen. Alt kan skje på to dager.
Jeg håper du stoler på kroppen din! Husk at den ikke vil svikte deg. Forskning viser at det beste og minst risikofylte for deg er å komme i fødsel på naturlig vis. La derfor kroppen din bruke den tiden den trenger. Du har ventet i 9 måneder. Pøv å belage deg på at det kan gå enda en uke, eller tre. Eg nekter å vente tre veker. Men noken dager overtid går ganske greit.
Hvordan vil du samle krefter til den store dagen? Det kan være fornuftig å gjøre bevisste valg. Det er mange som har erfart at de timene de sløvet foran en dårlig nattkino, heller burde vært brukt til å sove. Høres det kjedelig ut? Riene starter ofte på natten. Hvilken natt vet ingen. Har du sovet dårlig en natt, kan det være lurt å ta en liten hvil i løpet av neste dag. Du har ingen garanti forhvordan neste natt vil bli. Akkurat slik, "uten kontroll", blir livet med et lite barn - i mange år fremover. I fleire netter no har eg sove ganske dårlig, men eg tar det igjen på ettermiddagen. Men eg føler eg sover ganske mykje. Eg er alltid utkvilt og klar. Det som er så bra er at eg faktisk får sove i fred. Mamma er ganske forståelsesfull når det gjelder meg og søvn. Men eg har tenkt litt, kor mykje søvn trenger man egentlig det første året? Ikkje meir enn normalt egentlig. Man får like mange timer med søvn, bare litt oppdelt, og sida eg bur heime den første tida så trenger ikkje eg å gjer så masse husarbeid. Men litt skal eg no gjer da. Einaste eg trenger å finne tid til er venner. Men dei bør no skjønne det at å ta vare på en unge, iallefall den første tida, er krevande og ikkje lett. Man blir fort sliten, orker lite. Man skal no komme inn i en rutine. Meeen, det er en stund til den tid kjem ennå. Først må no ungen komme ut.
Got milk?
Eg har funne ut at alt eg trenger for å dempe en veldig sår og tørr hals uten å ete alt for mykje halspastiller og hostesaft, er melk!
Eg veit ikkje kvifor, men melk hjelper av en eller anna grunn.
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=591088
Her fant eg en artikkel på VG der dei tester forskjellige halspastiller. Og det man kom fram til er at dei ødelegger tennene og gir luft i magen. Og at dei ikkje hjelper, dei er der heller bare for å lindre og betrygge personene som bruker det. Så da har vi kuttet ned på det. No når det har vist seg at halspastiller inneholder også masse sukker og kalorier, så vil ikkje eg utsette ungen for alt for mykje sukker heller.
Og te funker iallefall ikkje. Vel, det funker for en liten periode. Men så må eg drikke det igjen, og det eg har funne ut, er at te gir også luft i magen.
Så da går det i melk. Melk er godt og sunt.
Men pappa kom på en ting idag. For tiden så sover eg oppe på loftet, på et av romma vi har her. Og det han kom fram til er at det er en del fuktighet i lufta her. Lufta får ikkje sirkulert seg skikkelig, og dermed tetter halsen seg, og man blir dårlig.
Og det han kom fram til da, var at når ungen kjem så kan ikkje vi sove oppe, fordi ungen kan bli sjuk. Så da fekk eg et anna rom i huset. Og det er no ganske greit med tanke på at vi har fem soverom her. Et som mamma og pappa bruker, også fire andre som er tilgjengelig, for å sei det sånn. Linda har no sitt nede i leiligheta, Lisa har på en måte flytta ut, og dermed trenger bare en seng når ho er her i helgene, og Siri har sitt rom. Men det er no bare eg og Siri som har rom her no, så å flytte litt på saker og ting er ikkje noke problem. Bare så lenge ungen får sove i et godt og fint miljø, og eg blir kvitt den såre halsen, så er eg fornøgd.
Men likevel sniker eg til meg ei skje med hostesaft eller noke vis det er alt for gale. Vil no tross alt bli bra igjen.
Eg veit ikkje kvifor, men melk hjelper av en eller anna grunn.
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=591088
Her fant eg en artikkel på VG der dei tester forskjellige halspastiller. Og det man kom fram til er at dei ødelegger tennene og gir luft i magen. Og at dei ikkje hjelper, dei er der heller bare for å lindre og betrygge personene som bruker det. Så da har vi kuttet ned på det. No når det har vist seg at halspastiller inneholder også masse sukker og kalorier, så vil ikkje eg utsette ungen for alt for mykje sukker heller.
Og te funker iallefall ikkje. Vel, det funker for en liten periode. Men så må eg drikke det igjen, og det eg har funne ut, er at te gir også luft i magen.
Så da går det i melk. Melk er godt og sunt.
Men pappa kom på en ting idag. For tiden så sover eg oppe på loftet, på et av romma vi har her. Og det han kom fram til er at det er en del fuktighet i lufta her. Lufta får ikkje sirkulert seg skikkelig, og dermed tetter halsen seg, og man blir dårlig.
Og det han kom fram til da, var at når ungen kjem så kan ikkje vi sove oppe, fordi ungen kan bli sjuk. Så da fekk eg et anna rom i huset. Og det er no ganske greit med tanke på at vi har fem soverom her. Et som mamma og pappa bruker, også fire andre som er tilgjengelig, for å sei det sånn. Linda har no sitt nede i leiligheta, Lisa har på en måte flytta ut, og dermed trenger bare en seng når ho er her i helgene, og Siri har sitt rom. Men det er no bare eg og Siri som har rom her no, så å flytte litt på saker og ting er ikkje noke problem. Bare så lenge ungen får sove i et godt og fint miljø, og eg blir kvitt den såre halsen, så er eg fornøgd.
Men likevel sniker eg til meg ei skje med hostesaft eller noke vis det er alt for gale. Vil no tross alt bli bra igjen.
mandag 25. januar 2010
Klar.... Ferdig.... Venter bare på GÅ!!!
Etter en heil helg med latter og mobbing, for å sei det sånn, så begynner vi veka rolig.
Eg har da altså brukt mesteparten av helga på å mobbe mamma, og hjelpe ho.. Vi har nemlig lært mamma å spele Wii Bowling. Og skal sei lattermusklene fekk trent seg der.
Men etter mange timer spilling på lørdagen, så ville mamma prøve seg igjen på søndagen. Og da var det ikkje noke kjekt, for no klarte ho det. Og ho fekk ned masse spare og strike. Så da var det ikkje så kjekt å mobbe ho og le av ho lengre, for da var det ho som mobbet oss og lo av oss. Forbanna karma altså...
Så no skal eg og Linda finne et anna spel mamma ikkje kan, muligens tennis?
Vi filma no masse mens mamma spelte bowling, men fordi ho er mora våras, og det finnes noke som heite privatliv og personvern, så velger vi å ikkje legge det ut. Litt synd, for det hadde vore helt awsome for andre folk å sjå. Hadde sikkert vore det neste store hit på YouTube eller noke.
Men anyway, no er det altså ei veke og tre dager igjen til termin. Er ikkje lenge igjen no. Og eg kjenner det at det begynner bare å bli tyngre og tyngre nedentil.
Idag var eg med jordmor igjen. Siste sjekk før terminen. Og alt var no heldigvis normalt. Til og med den store vannsamlingen eg har i hender og føter er normalt når man er så langt på vei som eg er. Og bare den store vannsamlingen i kroppen har gjort at eg har gått opp 1,5 kilo, men som sagt, normalt.
Linda var no med meg til jordmor idag og. Stakkars jente, satt der og hørte på meg og jordmor tyte, men ho ville no vere med for å høre hjerteyden til babyen. Og eg må sei, at eg blir glad inni meg kvar gong eg hører det, også seie jordmor etterpå at alt er fint og normalt. Da blir eg glad.
Også fekk eg ny time igjen den 4.februar. Altså termindatoen, sånn i tilfelle ungen ikkje har komt ut ennå.
Men eg satser egentlig på at ho kjem til helga. Hadde en sånn underlig drøm inatt om at det begynte midt under et tv-program der folk sang og var glade.
Så det gjenstår no bare å sjå.
Blir no glad uannsett når ho kjem ut. Bare det ikkje går alt for lenge over tida.
Eg har da altså brukt mesteparten av helga på å mobbe mamma, og hjelpe ho.. Vi har nemlig lært mamma å spele Wii Bowling. Og skal sei lattermusklene fekk trent seg der.
Men etter mange timer spilling på lørdagen, så ville mamma prøve seg igjen på søndagen. Og da var det ikkje noke kjekt, for no klarte ho det. Og ho fekk ned masse spare og strike. Så da var det ikkje så kjekt å mobbe ho og le av ho lengre, for da var det ho som mobbet oss og lo av oss. Forbanna karma altså...
Så no skal eg og Linda finne et anna spel mamma ikkje kan, muligens tennis?
Vi filma no masse mens mamma spelte bowling, men fordi ho er mora våras, og det finnes noke som heite privatliv og personvern, så velger vi å ikkje legge det ut. Litt synd, for det hadde vore helt awsome for andre folk å sjå. Hadde sikkert vore det neste store hit på YouTube eller noke.
Men anyway, no er det altså ei veke og tre dager igjen til termin. Er ikkje lenge igjen no. Og eg kjenner det at det begynner bare å bli tyngre og tyngre nedentil.
Idag var eg med jordmor igjen. Siste sjekk før terminen. Og alt var no heldigvis normalt. Til og med den store vannsamlingen eg har i hender og føter er normalt når man er så langt på vei som eg er. Og bare den store vannsamlingen i kroppen har gjort at eg har gått opp 1,5 kilo, men som sagt, normalt.
Linda var no med meg til jordmor idag og. Stakkars jente, satt der og hørte på meg og jordmor tyte, men ho ville no vere med for å høre hjerteyden til babyen. Og eg må sei, at eg blir glad inni meg kvar gong eg hører det, også seie jordmor etterpå at alt er fint og normalt. Da blir eg glad.
Også fekk eg ny time igjen den 4.februar. Altså termindatoen, sånn i tilfelle ungen ikkje har komt ut ennå.
Men eg satser egentlig på at ho kjem til helga. Hadde en sånn underlig drøm inatt om at det begynte midt under et tv-program der folk sang og var glade.
Så det gjenstår no bare å sjå.
Blir no glad uannsett når ho kjem ut. Bare det ikkje går alt for lenge over tida.
fredag 22. januar 2010
I Heart Mom!!
Min mor, min skjønne og morsome og elskverdige mor, er en mor alle liker. Tror eg da. Ho er iallefall lett og like.
Ho lager god mat. Ho tøyser og tuller mykje vis ho er i humør. Arbeidsinnsatsen hennes er utrolig. Ho er veldig flink til å multitaske, altså det er ikkje så mange som kan snakke i telefon i fleire timer og rydde og vaske hus samtidig.
Og mamma er en person man kan snakke med om seriøse ting.
Eg har veldig stor respekt for mammaen min.
Sjå kor like vi er da ;)
Jul 2009.
Men av og til kan ho vere en pain in the ass altså.
Sånn som igår, eg fekk nesten ikkje lov til å drikke hostesaft, fordi det kan vistnok skade barnet. Og ikkje kan eg ta paracet, for det kan vistnok skade barnet, og nasepray skal eg vere veeeeldig forsiktig med, seie ho.
Hallo! eg leser faktisk bruksanvisningen på både paracet, hostesaft og nasespray føøør eg teke det. Leser til og med bruksanvisningen på halsdrops i tilfelle det er noke eg må vere forsiktig med. (repsils halstabletter kjem nemlig med bruksanvisning, og den las eg før eg spiste den. )
Men mamma derimot, ho har den holdningen at vis man skal vere forsiktig med det så ikkje ta det i det heile tatt.
Så det eg har lov til å ta når eg er sjuk er altså masse te. Drikke masse te. Og det eg har lagt merke til med te- man får veldig urolig mage av det.
Også skal eg vistnok bruke noke som heite vicks, for nordmenn likner det nesten som tigerbalsam, men funker bedre. Det er det einaste eg kan ta når eg er gravid og er sjuk. Men man blir jo ikkje frisk med en gong. Men muligens etter en stund.
Bilde av Vicks. Sånn man skal smøre på brystet. Lukter helt for j**lig.
Men eg stoler på bruksanvisningene som står på hostesaft, paracettene og nasesprayen. Så det bruker eg bak mamma sin rygg.
Men vi elsker vår mor! Ho har no tross alt gått gjennom mange timer smerter for å få oss trygt til verden. Og ho vil no bare det beste for oss.
Også tenker ho på sitt nye barnebarn.
Et fint bilde av mamma og døtrene hennes. Det som er litt synd her er at mamma går faktisk med hæler her. Siden dette bildet vart tatt, så har Siri ( ho yngste) blitt like høg som mamma.
(Håper eg kjem meg inn i den kjolen igjen en dag. Har bare brukt den en gong)
torsdag 21. januar 2010
Da var det bare to veker igjen folkens!!!!!
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 36 uker gammelt. Håndgrepet blir fastere, og fosteret reagerer tydeligere på lys og lyd. Kroppen er rund og lubben. I tarmen finnes det nå en betydelig mengde mekonium, også kalt barnebek, som vil utgjøre barnets første avføring og fylle den første bleien kort tid etter fødselen.
Hodet ligger som regel ned og er gjerne festet i bekkenet. Det er så trangt i livmoren nå at armer og bein er trukket nært opp til kroppen. Da eg var med jordmor her på tirsdag, sa ho at haude faktisk hadde festet seg godt i bekkenet no, og no er det like før. Eg kjenner det når eg går også, det er ganske så tungt der nede. Kan bare kjenne korleis ho presser seg på. Har vel litt lyst å komme ut ho no.
Skjelettet blir stadig hardere, men ikke alle beina i kroppen vil være solide ved fødselen. I hodeskallen er det små åpninger for at hodet skal kunne tilpasse seg fødselskanalen. Hodet kan kanskje se litt merkelig ut like etter fødselen, men vil få tilbake sin vanlige, avrundede form etter kort tid. Av en eller anna grunn tenkte eg at eg kom til å få en sånn derre Conehead- baby. Men bare så lenge babyen får sin vanlige form etterpå så går det greit. Sjølv har eg en litt skeiv panne, fordi eg kom ikkje ut skikkelig da mamma skulle føde meg, så dei måtte bruke sånn sugekopp på panna mi.
TIL MOR
La ikke termindatoen trollbinde deg! Den har dessverre trollbunde meg for lenge sida, men eg tror eg kjem til å føde for tidlig.
Du har sikkert hørt uttrykket: "Pluss minus 14 dager." Det brukes ofte når det snakkes om når man kan forvente at fødselen starter. Pluss minus 14 dager i forhold til termindato vil si at det meste kan skje mellom uke 38-42. Det kan med andre ord være en hel måned igjen å vente! Får no jaggu ikkje håpe det er en heil måned igjen å vente. Spenningen kan bi for mye for meg! Eg håper som sagt at ho kjem før tida. Eg gleder meg til den lille prinsessa mi, og eg får sagt HEI til ho.
Hvis du kan klare det, sparer du mye verdifull energi på å ikke la termindatoen være den som skal fortelle deg når din fødsel vil starte. Du har antageligvis oppdaget at det er lite du har kontroll over i svangerskapet. Akkurat slik er det nå også. Det er ingen sammenhegn mellom hvor mye du venter og hvor nær termindato du føder. Å ikkje ha kontroll skremmer meg litt, eg er så vant med å kontrollere ting, planlegge ting i forveien, ha klare planer på kva som skal skje. Men dette bestemmer ikkje eg, det gjer jentungen. Får bare håpe ho følger planen til mammaen sin og ikkje ombestemmer seg i siste sekund.
Bare to veker igjen til termin, tenk det.
Men skal sei den siste veka har gått utrolig seint. Eg må finne på noke anna vetig å fylle tida mi med.
Sånn går da altså dagene mine:
- våkner sånn i tolv tida.
- ser på tv og spiser frokost.
- ser meir på tv.
- plutselig er det middag.
- middagslur.
- våkner en time etterpå og retter på leksa til systra mi.
- sitter på data, før eg bestemmer meg for å spise litt til.
- så speler vi litt wii.
- legger oss i sengen ved midnattstider/ ett tida. Men får ikkje sove før i tre- fire tida. Og da er det masse dobesøk i tillegg.
Eg har prøvd å forandre på soverutinen, men det går ikkje. uannsett kor tidlig eg legger meg senga, sovner eg ikkje før i tre-fire tida, etter tre dobesøk etter at eg har lagt meg nedpå.
Eg vil ha tilbake søvnen min!! Men den kan eg nok sjå lenge etter.
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 36 uker gammelt. Håndgrepet blir fastere, og fosteret reagerer tydeligere på lys og lyd. Kroppen er rund og lubben. I tarmen finnes det nå en betydelig mengde mekonium, også kalt barnebek, som vil utgjøre barnets første avføring og fylle den første bleien kort tid etter fødselen.
Hodet ligger som regel ned og er gjerne festet i bekkenet. Det er så trangt i livmoren nå at armer og bein er trukket nært opp til kroppen. Da eg var med jordmor her på tirsdag, sa ho at haude faktisk hadde festet seg godt i bekkenet no, og no er det like før. Eg kjenner det når eg går også, det er ganske så tungt der nede. Kan bare kjenne korleis ho presser seg på. Har vel litt lyst å komme ut ho no.
Skjelettet blir stadig hardere, men ikke alle beina i kroppen vil være solide ved fødselen. I hodeskallen er det små åpninger for at hodet skal kunne tilpasse seg fødselskanalen. Hodet kan kanskje se litt merkelig ut like etter fødselen, men vil få tilbake sin vanlige, avrundede form etter kort tid. Av en eller anna grunn tenkte eg at eg kom til å få en sånn derre Conehead- baby. Men bare så lenge babyen får sin vanlige form etterpå så går det greit. Sjølv har eg en litt skeiv panne, fordi eg kom ikkje ut skikkelig da mamma skulle føde meg, så dei måtte bruke sånn sugekopp på panna mi.
TIL MOR
La ikke termindatoen trollbinde deg! Den har dessverre trollbunde meg for lenge sida, men eg tror eg kjem til å føde for tidlig.
Du har sikkert hørt uttrykket: "Pluss minus 14 dager." Det brukes ofte når det snakkes om når man kan forvente at fødselen starter. Pluss minus 14 dager i forhold til termindato vil si at det meste kan skje mellom uke 38-42. Det kan med andre ord være en hel måned igjen å vente! Får no jaggu ikkje håpe det er en heil måned igjen å vente. Spenningen kan bi for mye for meg! Eg håper som sagt at ho kjem før tida. Eg gleder meg til den lille prinsessa mi, og eg får sagt HEI til ho.
Hvis du kan klare det, sparer du mye verdifull energi på å ikke la termindatoen være den som skal fortelle deg når din fødsel vil starte. Du har antageligvis oppdaget at det er lite du har kontroll over i svangerskapet. Akkurat slik er det nå også. Det er ingen sammenhegn mellom hvor mye du venter og hvor nær termindato du føder. Å ikkje ha kontroll skremmer meg litt, eg er så vant med å kontrollere ting, planlegge ting i forveien, ha klare planer på kva som skal skje. Men dette bestemmer ikkje eg, det gjer jentungen. Får bare håpe ho følger planen til mammaen sin og ikkje ombestemmer seg i siste sekund.
Bare to veker igjen til termin, tenk det.
Men skal sei den siste veka har gått utrolig seint. Eg må finne på noke anna vetig å fylle tida mi med.
Sånn går da altså dagene mine:
- våkner sånn i tolv tida.
- ser på tv og spiser frokost.
- ser meir på tv.
- plutselig er det middag.
- middagslur.
- våkner en time etterpå og retter på leksa til systra mi.
- sitter på data, før eg bestemmer meg for å spise litt til.
- så speler vi litt wii.
- legger oss i sengen ved midnattstider/ ett tida. Men får ikkje sove før i tre- fire tida. Og da er det masse dobesøk i tillegg.
Eg har prøvd å forandre på soverutinen, men det går ikkje. uannsett kor tidlig eg legger meg senga, sovner eg ikkje før i tre-fire tida, etter tre dobesøk etter at eg har lagt meg nedpå.
Eg vil ha tilbake søvnen min!! Men den kan eg nok sjå lenge etter.
onsdag 20. januar 2010
Eg seier til meg sjøl: det går over.
Å vere forkjølet er noke av det værste eg veit.
Men hoster og harker og snyter seg til tide og utide.
Og ingenting du gjer gjer at du blir bedre. Eg føler meg ikkje litt bedre idag, tvert imot verre.
Ikkje har eg matlyst heller. Klarte så vidt å presse nedpå middag som mamma hadde laga, men det smakte ingenting for meg. Og det einaste eg har lyst på er et stort glass med Fun light iste saft (peach smak, vel og merke). Men når eg drikker det føles det ut som at eg har svelget et glass med nåler.
Einaste som er greit når man er sjuk er egentlig at man kan sove så ofte man vil uten at noken bryr seg, og du får vere i fred.
Men det er ikkje noke gøy å vere sjuk. Og vis eg kjenner kroppen min riktig, så er dette bare begynnelsen.
Men hoster og harker og snyter seg til tide og utide.
Og ingenting du gjer gjer at du blir bedre. Eg føler meg ikkje litt bedre idag, tvert imot verre.
Ikkje har eg matlyst heller. Klarte så vidt å presse nedpå middag som mamma hadde laga, men det smakte ingenting for meg. Og det einaste eg har lyst på er et stort glass med Fun light iste saft (peach smak, vel og merke). Men når eg drikker det føles det ut som at eg har svelget et glass med nåler.
Einaste som er greit når man er sjuk er egentlig at man kan sove så ofte man vil uten at noken bryr seg, og du får vere i fred.
Men det er ikkje noke gøy å vere sjuk. Og vis eg kjenner kroppen min riktig, så er dette bare begynnelsen.
tirsdag 19. januar 2010
Nyaste magebilde.
Skal sei magen min har forandra seg på to veke. Dei to nederste bildene er tatt idag, 19.02.2010, og her er eg altså da 38 veker på vei. Har to veke og to dager igjen av svangerskapet. Dei to øverste er tatt to veker før.
Takk til "tante" Erlinda som tok bildene og redigerte dei ;)
Feel like a sicko, walk like a sicko, look like a sicko...........
..... Også kan eg høre Linda sei: you are a sicko!!!!
Etter en kjekke helg med Linda og Lisa mens vi satt oppe og spelte Wii, så har altså da dei to søstrene mine klart å smitte meg. Så no er eg forkjøla. To veke og to dager før termin.
Eg håper det går fort over.
Idag har vi dette på timeplanen:
- jordmor time. - Ho var litt bekymra sist veke pga vektøkninga mi over jul og nyttår, men det kunne skyldes vannsamling på venstre side, for eg var litt hoven på den siden. Men eg fekk no ganske tidlig jordmor time forgje veke, så hevelsen fekk ikkje tid til å gå ned, men idag fekk eg litt ut på dagen, så håper hevelsen har gått ned no da.. Eg har iallefall bedre kontroll på venstre armen min.
- vi må huske å tippe idag. - I forgje veke vant eg litt over 150kr på to dager på extra og viking-lotto. Så eg må huske å tippe extra, vikinglotto, og lotto idag.
- også når eg kjem heim igjen skal eg sove.
To gonger idag tidlig hørte eg korleis det raste snø ifra taket, og med tanke på at eg har rom på loftet, så føltes det nesten ut som at taket kollapset rett over haude mitt. Gjett om eg var redd da.
Men no seie pappa det at det er ikkje så masse snø igjen på taket no, så det bør bare bli varmare i været slik at resten faller.
Men no skal eg gjer meg klar til en liten "by-tur".
Etter en kjekke helg med Linda og Lisa mens vi satt oppe og spelte Wii, så har altså da dei to søstrene mine klart å smitte meg. Så no er eg forkjøla. To veke og to dager før termin.
Eg håper det går fort over.
Idag har vi dette på timeplanen:
- jordmor time. - Ho var litt bekymra sist veke pga vektøkninga mi over jul og nyttår, men det kunne skyldes vannsamling på venstre side, for eg var litt hoven på den siden. Men eg fekk no ganske tidlig jordmor time forgje veke, så hevelsen fekk ikkje tid til å gå ned, men idag fekk eg litt ut på dagen, så håper hevelsen har gått ned no da.. Eg har iallefall bedre kontroll på venstre armen min.
- vi må huske å tippe idag. - I forgje veke vant eg litt over 150kr på to dager på extra og viking-lotto. Så eg må huske å tippe extra, vikinglotto, og lotto idag.
- også når eg kjem heim igjen skal eg sove.
To gonger idag tidlig hørte eg korleis det raste snø ifra taket, og med tanke på at eg har rom på loftet, så føltes det nesten ut som at taket kollapset rett over haude mitt. Gjett om eg var redd da.
Men no seie pappa det at det er ikkje så masse snø igjen på taket no, så det bør bare bli varmare i været slik at resten faller.
Men no skal eg gjer meg klar til en liten "by-tur".
søndag 17. januar 2010
Dette blir en laaang ventetid.
Du veit den følelsen man får når man venter på julafta?
Den følelsen av å sette seg ned med julemiddagen og spise så masse at det kjennes ut som at magen din sprekker, den gode middagsluren etterpå, også opne pakker etterpå?
Den følelsen har eg no.
Her sitter eg og venter på termindagen (julafta), for på dagen så kjennes det ut som at magen skal sprekke (man får iallefall store magesmerter) også etterpå får man den nydeligaste gaven man nokensinne kan tenke seg.
Men det er ventetida fram til da som er lang og grusom.
Den siste veken har eg vore mykje heime, eg kan ikkje tru at vi er allerede komt til søndag. Og imorgen begynner en ny veke.
Det er ikkje så masse man kan gjer heller når man har bekkenløsning og smerter. Eg tenkte eg skulle prøve å vere litt sosial før eg isolerer meg helt, men den slo feil.
Men desse to siste vekene no skal eg bare tenke på meg sjøl. Vere litt egoistisk.
Tror eg kjem til å savne å vere gravid eg.
Alle dei tinga eg slipper å gjer, sånn som å:
-bære handlevarer opp trappene,
-slippe klesvasken og henge opp klede,
-all den bortskjemmingen eg får av mamma,
- å slappe av når eg vil
-massasjen eg brukte å få og
-husarbeidet eg slipper å ta.
Men eg har no savnet en god del ting ved å gå gravid og. Sånn som å:
- spise fenalår. Greit nok at det å vere gravid gir deg unnskyldningen til å spise det man vil, fordi man spiser for to, men kva er vitsen med det når man ikkje kan spise fenalår?
- Eg skal vere ærlig og sei at eg savner røyk.. Men med tanke på kor mykje eg har kutta ned no i svangerskapet, lurer eg på om eg klarer helt å slutte etter fødselen og. ???Skal vi prøve på det folkens???
- Alkoholen har eg savnet litt. Eg har spart en god del penger på å ikkje fare ut kvar helg og drikke meg sanseløs, og heldigvis blir det en god stund til det skjer ennå. Men smaken av en iskald Tuborg ølen som renner ned halsen på en varm sommerdag, eller kald vinterdag, savner eg.
- Det å vere sosial med venner har eg savnet. Selvfølgelig er det mulig for meg å vere med venner og snakke sammen og sånt, men pga graviditeten og skiveprolapsen så har ikkje det vore det enklaste å gjer.
Men det eg gleder meg til etter fødselen er:
- babyen min selvfølgelig. Skal skjemme ho så bort med kosing og klemming at ho blir en skikkelig mammajente.
- behandling av ryggen. Forhåpentligvis kan eg begynne med behandling av ryggen etter at babyen er komt, for eg vil no ikkje gå som rundt som et spørsmålstegn heile livet.
- å begynne i arbeid igjen, forhåpentligvis i en så fin form at eg slipper å bli sjukmeldt.
- spise fenalår :-D
Men først må ventetida bli over.
Den følelsen av å sette seg ned med julemiddagen og spise så masse at det kjennes ut som at magen din sprekker, den gode middagsluren etterpå, også opne pakker etterpå?
Den følelsen har eg no.
Her sitter eg og venter på termindagen (julafta), for på dagen så kjennes det ut som at magen skal sprekke (man får iallefall store magesmerter) også etterpå får man den nydeligaste gaven man nokensinne kan tenke seg.
Men det er ventetida fram til da som er lang og grusom.
Den siste veken har eg vore mykje heime, eg kan ikkje tru at vi er allerede komt til søndag. Og imorgen begynner en ny veke.
Det er ikkje så masse man kan gjer heller når man har bekkenløsning og smerter. Eg tenkte eg skulle prøve å vere litt sosial før eg isolerer meg helt, men den slo feil.
Men desse to siste vekene no skal eg bare tenke på meg sjøl. Vere litt egoistisk.
Tror eg kjem til å savne å vere gravid eg.
Alle dei tinga eg slipper å gjer, sånn som å:
-bære handlevarer opp trappene,
-slippe klesvasken og henge opp klede,
-all den bortskjemmingen eg får av mamma,
- å slappe av når eg vil
-massasjen eg brukte å få og
-husarbeidet eg slipper å ta.
Men eg har no savnet en god del ting ved å gå gravid og. Sånn som å:
- spise fenalår. Greit nok at det å vere gravid gir deg unnskyldningen til å spise det man vil, fordi man spiser for to, men kva er vitsen med det når man ikkje kan spise fenalår?
- Eg skal vere ærlig og sei at eg savner røyk.. Men med tanke på kor mykje eg har kutta ned no i svangerskapet, lurer eg på om eg klarer helt å slutte etter fødselen og. ???Skal vi prøve på det folkens???
- Alkoholen har eg savnet litt. Eg har spart en god del penger på å ikkje fare ut kvar helg og drikke meg sanseløs, og heldigvis blir det en god stund til det skjer ennå. Men smaken av en iskald Tuborg ølen som renner ned halsen på en varm sommerdag, eller kald vinterdag, savner eg.
- Det å vere sosial med venner har eg savnet. Selvfølgelig er det mulig for meg å vere med venner og snakke sammen og sånt, men pga graviditeten og skiveprolapsen så har ikkje det vore det enklaste å gjer.
Men det eg gleder meg til etter fødselen er:
- babyen min selvfølgelig. Skal skjemme ho så bort med kosing og klemming at ho blir en skikkelig mammajente.
- behandling av ryggen. Forhåpentligvis kan eg begynne med behandling av ryggen etter at babyen er komt, for eg vil no ikkje gå som rundt som et spørsmålstegn heile livet.
- å begynne i arbeid igjen, forhåpentligvis i en så fin form at eg slipper å bli sjukmeldt.
- spise fenalår :-D
Men først må ventetida bli over.
SÅ HER SITTER VI OG BARE VENTER. OG VENTER. OG VENTER.
torsdag 14. januar 2010
Tik Tok.....
No er det bare for tida å gå fort. Eg vil sjå den lille jenta mi, kose med ho og holde ho.
Utrolig kva en drøm gjer med en person.
Inatt drømte eg nemlig om at eg hadde den lille jenta mi i armene og koste med ho.
Eg gleder meg til den dagen det skjer.
Men noke som er rart, som eg har lagt merke til, er at eg drømmer om at plutselig er babyen til stede, og kvar gong eg har drømt det, så har noken født.
Sånn som inatt, så var det ei som fødte. Og en anna gong tidligare så drømte eg at eg bare plustelig hadde ungen i armene, og da eg såg på mobilen da eg våkna så hadde eg fått en MMS fra fadderen min, der det var et bilde av den nyfødte barnebarnet hennes.
Så eg under: er barnet med på å gi meg nesten sånn sanndrømmer? Da har ho bare å gi meg en drøm på hvilken dato eg kjem til å føde.
Systra mi, Linda og ei venninde av ho har inngått et veddemål: nemlig det at eg kjem til å begynne med fødselssmertene den 28.januar, men ungen kjem den 29.januar.
Eg håper no at barnet kjem den 29.januar, for eg har bursdag 29.mars, og barnefaren har bursdag 29.desember. Så det blir no ganske morsomt da.
Så no gjelder det å sjå framover. Fra og med neste veke skal eg bare slappe av og vente.
Tik tok, tik tok.....
onsdag 13. januar 2010
En god latter forlenger livet.
Idag har vore en ganske lattermild dag.
Var med Linda og Tanita, og når dei to kjem sammen så er det vits etter vits etter vits. Og vi ler og vi ler og vi ler.
Sånn som da dei spelte Super Smash Bros Brawl på Wii, da var ikkje lattermusklane i ro. Så eg har no veldig lyst at Linda og Tanita er med meg når eg skal føde, slik at eg ler og ler og ler og ler og plutselig er ungen ute..
No er det bare tre veker og en dag igjen til termin..
Kjenner spenningen øker for kvar dag som går..
tirsdag 12. januar 2010
Distrahert..... Eg?? Maybe....
Dei som kjenner meg veit at når eg begynner på et nytt prosjekt eller noke så blir eg ganske så distrahert og vil bruke all min tid på det.
No i det siste har det vore Wii eg har vore opptatt av.
Det er no så kjekt å spele.
Ikkje det at eg har annet å bruke fritida mi på for tida. Eg kjem no bare til å sitte still på rompa no i tre veker framover og gå og vente på at fødselen skal begynne, dermed må eg bruke all min tid no til å spele Wii, for etter fødselen så får ikkje eg tid til det.
Men det som er så morsomt når eg sitter og speler, er at eg er i min helt egen verden, og vanskelig å få tak i.
Eg er som SuperMario i SuperMario Galaxy, Eg er nemlig i min egen galakse når eg sitter og speler :-P
Men no fekk eg lyst å spele meir.
37 veker på vei er eg med den lille prinsessa mi.
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 35 uker gammelt. Nå gjøres bare finpussen mens fosteret fortsetter å legge på seg, og fosteret er snart klart til å bli født. Barnet vil ikke regnes som prematurt (for tidlig) om det fødes etter inngangen av denne uken. De siste ukene vokser fosteret saktere, men gutter vokser vanligvis fortere enn jenter.Det at guttene vekser fortare enn jenter er no logisk, for jentene bruker vel energien sin mest på å utvikle hjernen enn kroppen.
Laget av vernix er i ferd med å forsvinne, men noe vil sannsynligvis være til stede og kan faktisk hjelpe under fødselen. Det oljete kremlaget kan gjøre det enklere for fosteret å passere gjennom fødselskanalen.
TIL MOR
Bruk mulighetene!
Endelig fri til å bruke dagene som du selv ønsker. Det trenger du. Noen er imidlertid litt redde for at dagene skal bli lange og ventetiden dermed enda lengre. Selvfølgelig kan det skje. De aller fleste opplever derimot disse ukene som svært verdifulle, og nødvendige. Roen senker seg, kroppen får den variasjonen og hvilen den trenger. Hodet kan fylles med helt andre ting enn jobb. Kvinner forteller om hvordan de nesten ikke klarer å tenke på annet enn det som et helt nødvendig ledd i forberedelsen. Ukene er dine - så gjør det du vil! Mange er slitne og trenger rett og slett hvile. Eg tror nok eg kjem til å bruke dei tre siste vekene på å bare slappe av. Tida går nok ganske så fort sida eg har Wii å kose meg med ;) Men det eg er bekymra for er smertene eg kjem til å kjenne dei neste tre vekene, bare no i helga har eg slitt veldig mykje med bekkenløsning og utrolig store smerter. Håper det bare er midlertidlig og at det går over.
Føler du deg uvel, kvalm og svimmel ved å ligger flatt på ryggen er dette normalt. Den tunge livmoren trykker på en stor blodåre og gjør at blodet strømmer langsommere tilbake til hjertet ditt. No problem there ;)
På denne tiden motiveres de fleste kvinner til å avslutte svangerskapet. Noen fordi de får en del plager,andre fordi både de og kroppene deres lengter etter å bli som før. Er ikke det viselig det hele? De som for noen måneder siden trivdes så godt med "mageputten" og hadde ønske om å fortsette i evig tid,føler nå plutselig et behov for å avslutte. Og de som ikke ville eller våget å tenke helt frem til fødselen, endrer ofte innstilling på denne tiden. Trives med magen eg. Begynner bare å bli litt tungt, og smertene er ikkje til å leve med. Men noke eg ikkje vil vite er korleis figuren min blir etter fødselen. Tror det er det eg gruer meg mest til.
Ta deg god tid til en prat med barnet ditt mens hun er våken. Det går godt an å fortelle henne om hvilke tanker du har for fødselen. Dere er et viktig team, sammen er dere nærmest uslåelige!
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 35 uker gammelt. Nå gjøres bare finpussen mens fosteret fortsetter å legge på seg, og fosteret er snart klart til å bli født. Barnet vil ikke regnes som prematurt (for tidlig) om det fødes etter inngangen av denne uken. De siste ukene vokser fosteret saktere, men gutter vokser vanligvis fortere enn jenter.Det at guttene vekser fortare enn jenter er no logisk, for jentene bruker vel energien sin mest på å utvikle hjernen enn kroppen.
Laget av vernix er i ferd med å forsvinne, men noe vil sannsynligvis være til stede og kan faktisk hjelpe under fødselen. Det oljete kremlaget kan gjøre det enklere for fosteret å passere gjennom fødselskanalen.
TIL MOR
Bruk mulighetene!
Endelig fri til å bruke dagene som du selv ønsker. Det trenger du. Noen er imidlertid litt redde for at dagene skal bli lange og ventetiden dermed enda lengre. Selvfølgelig kan det skje. De aller fleste opplever derimot disse ukene som svært verdifulle, og nødvendige. Roen senker seg, kroppen får den variasjonen og hvilen den trenger. Hodet kan fylles med helt andre ting enn jobb. Kvinner forteller om hvordan de nesten ikke klarer å tenke på annet enn det som et helt nødvendig ledd i forberedelsen. Ukene er dine - så gjør det du vil! Mange er slitne og trenger rett og slett hvile. Eg tror nok eg kjem til å bruke dei tre siste vekene på å bare slappe av. Tida går nok ganske så fort sida eg har Wii å kose meg med ;) Men det eg er bekymra for er smertene eg kjem til å kjenne dei neste tre vekene, bare no i helga har eg slitt veldig mykje med bekkenløsning og utrolig store smerter. Håper det bare er midlertidlig og at det går over.
Føler du deg uvel, kvalm og svimmel ved å ligger flatt på ryggen er dette normalt. Den tunge livmoren trykker på en stor blodåre og gjør at blodet strømmer langsommere tilbake til hjertet ditt. No problem there ;)
På denne tiden motiveres de fleste kvinner til å avslutte svangerskapet. Noen fordi de får en del plager,andre fordi både de og kroppene deres lengter etter å bli som før. Er ikke det viselig det hele? De som for noen måneder siden trivdes så godt med "mageputten" og hadde ønske om å fortsette i evig tid,føler nå plutselig et behov for å avslutte. Og de som ikke ville eller våget å tenke helt frem til fødselen, endrer ofte innstilling på denne tiden. Trives med magen eg. Begynner bare å bli litt tungt, og smertene er ikkje til å leve med. Men noke eg ikkje vil vite er korleis figuren min blir etter fødselen. Tror det er det eg gruer meg mest til.
Ta deg god tid til en prat med barnet ditt mens hun er våken. Det går godt an å fortelle henne om hvilke tanker du har for fødselen. Dere er et viktig team, sammen er dere nærmest uslåelige!
fredag 8. januar 2010
Min fredag i Bergen.
I et tidlegare innlegg så skreiv eg om det at folk klager over kulda osv osv..
Og vel; etter en dag i Bergens gater skjønner eg kvifor: Folk går no så tynt kledd som mulig. Er det noke rart dei klager da? Einaste fornuftige folk eg har sett er eldre folk med pelskåpe helt ned til beina og ei dau katt på haude. Eller bever, alt etter kas farge dei har. Men ungdommene og dei som er litt eldre enn meg, altså vi kan sei dei under 45, dei går med tynne tynne bukser, jakker, genser, osv osv og fryser. Dei er flinke til å bruke luer da, og noen bruker votter, men ikkje alle.
Også er dei flinke til å bruke støvletter med for inni, nesten skikkelige vintersko altså. MEN da eg kom til Bergen igår kveld så vart eg faktisk sjokkert... For tenk deg dette her:
- Det er kaldt og mørkt, dei eldre fryser, selv om dei er godt påkledd. Snøen på fortauet ser ut til å nesten ha forsvunnet for det blotte øye, eller så er det bare mørket som har gjort at den mørke, stygge og slapsete snøen går så fint inn i den mørke skygge utenfor lys. Forbi går ei dame i sine beste år: 20årene. Ho var skikkelig staset opp, rettet ut håret sitt og det flagret så fint i den kalde vinden, det samme gjer den tynne jakken ho har på seg, men ikkje lukket. Under jakken ser du en tynn genser som går litt ned over låra, men ho har heldigvis en strømpebukse på seg, får håpe det var Pierre Liangerie. (etter mi meining er dei det beste strømpebuksene man kan få no i vinterstida) Beina hennes var lange og man skulle tro dei fortsatte i evigheter nedover, så man følger dei beina nedover og ser på skona. HØGE STØVLETTER MED SPISS HÆL OG IKKJE NOKE SÆRLIG VINTERSKO ER DET SNAKK OM HELLER. Ho går med små forsiktige steg, mest sannsynlig for å ikkje skli på den glatte og mørke slapsen på fortauet. Men forbi bussholdeplassen der eg sitter kjem hun seg forbi. Og en liten stemme inni meg seier: håper hun kommer seg trygt forbi torgalmenningen i dei skona. ( for som mange bergenserar veit, så er det såpeglatt og ekkelt å gå på torgalmenningen når det er slaps)
Men uannsett, tilbake til idag.
Eg hadde no kledd godt på meg og gjekk ut da. Og kom ikkje heim igjen før litt før ti.
Da hadde eg møtt Kristine, og vi satt og spiste middag, var til og med plass til dessert og det har det aldri vore før.
Så var vi på kino og såg Sherlock Holmes.
En faktisk ganske grei film. Gode skuespelarar og grei handling. Men det er ikkje en film man ser to gonger på kort tid iallefall. Men eg skal ha den på DVD.
Terningkast 4.
Men steik sånn eg har slete med bekkenløsning i heile dag da. Et under eg ikkje har kollapset midt på gata fordi eg hadde så vondt. Begynte idag tidlig med bare noken stikkninger i venstre bein, men etterkvart vart det bare verre og verre. Men no kan eg no heldigvis bare sette meg ned og slappe av.
Muligens eg speler litt wii eller ser en film.. Kanskje begge deler ;)
Og vel; etter en dag i Bergens gater skjønner eg kvifor: Folk går no så tynt kledd som mulig. Er det noke rart dei klager da? Einaste fornuftige folk eg har sett er eldre folk med pelskåpe helt ned til beina og ei dau katt på haude. Eller bever, alt etter kas farge dei har. Men ungdommene og dei som er litt eldre enn meg, altså vi kan sei dei under 45, dei går med tynne tynne bukser, jakker, genser, osv osv og fryser. Dei er flinke til å bruke luer da, og noen bruker votter, men ikkje alle.
Også er dei flinke til å bruke støvletter med for inni, nesten skikkelige vintersko altså. MEN da eg kom til Bergen igår kveld så vart eg faktisk sjokkert... For tenk deg dette her:
- Det er kaldt og mørkt, dei eldre fryser, selv om dei er godt påkledd. Snøen på fortauet ser ut til å nesten ha forsvunnet for det blotte øye, eller så er det bare mørket som har gjort at den mørke, stygge og slapsete snøen går så fint inn i den mørke skygge utenfor lys. Forbi går ei dame i sine beste år: 20årene. Ho var skikkelig staset opp, rettet ut håret sitt og det flagret så fint i den kalde vinden, det samme gjer den tynne jakken ho har på seg, men ikkje lukket. Under jakken ser du en tynn genser som går litt ned over låra, men ho har heldigvis en strømpebukse på seg, får håpe det var Pierre Liangerie. (etter mi meining er dei det beste strømpebuksene man kan få no i vinterstida) Beina hennes var lange og man skulle tro dei fortsatte i evigheter nedover, så man følger dei beina nedover og ser på skona. HØGE STØVLETTER MED SPISS HÆL OG IKKJE NOKE SÆRLIG VINTERSKO ER DET SNAKK OM HELLER. Ho går med små forsiktige steg, mest sannsynlig for å ikkje skli på den glatte og mørke slapsen på fortauet. Men forbi bussholdeplassen der eg sitter kjem hun seg forbi. Og en liten stemme inni meg seier: håper hun kommer seg trygt forbi torgalmenningen i dei skona. ( for som mange bergenserar veit, så er det såpeglatt og ekkelt å gå på torgalmenningen når det er slaps)
Men uannsett, tilbake til idag.
Eg hadde no kledd godt på meg og gjekk ut da. Og kom ikkje heim igjen før litt før ti.
Da hadde eg møtt Kristine, og vi satt og spiste middag, var til og med plass til dessert og det har det aldri vore før.
Så var vi på kino og såg Sherlock Holmes.
En faktisk ganske grei film. Gode skuespelarar og grei handling. Men det er ikkje en film man ser to gonger på kort tid iallefall. Men eg skal ha den på DVD.
Terningkast 4.
Men steik sånn eg har slete med bekkenløsning i heile dag da. Et under eg ikkje har kollapset midt på gata fordi eg hadde så vondt. Begynte idag tidlig med bare noken stikkninger i venstre bein, men etterkvart vart det bare verre og verre. Men no kan eg no heldigvis bare sette meg ned og slappe av.
Muligens eg speler litt wii eller ser en film.. Kanskje begge deler ;)
torsdag 7. januar 2010
Vi gleder oss.
Sånn som det ser ut no så ser det ut til at eg får en fin tur ned til Bergen med båten idag.
Og sånn som eg ser på klokka no, så har eg en halv time på å finne fram to bukser, to genser, litt undertøy, strømpebukse, sminke meg, finne fram lader til mobilen, lader til DS (sida eg tenkte eg skulle spele ds på båten enn å sjå film eller noke), finne fram lommeboka, kle på meg dei kleda eg skal ha på meg, for aldri i livet om eg går med en alt for stor joggebukse og en morsom lilla FLAX t-skjorte på båten.
Ditta blir en kjekk helg.
Det blir middag ute med barnefaren og ei venninde av meg.
Også skal eg på kino, og eg har valgt ut fire filmer, veit ikkje om eg kjem til å sjå alle, men eg har no lyst å sjå dei iallefall. Og filmene er:
- Alvin og gjengen.
- Avatar.
- Sherlock Holmes.
- The Imaginarium of Doctor Parnassus.
Kjem filmanmeldelser på den/dei filmane eg såg iallefall.
Og sånn som eg ser på klokka no, så har eg en halv time på å finne fram to bukser, to genser, litt undertøy, strømpebukse, sminke meg, finne fram lader til mobilen, lader til DS (sida eg tenkte eg skulle spele ds på båten enn å sjå film eller noke), finne fram lommeboka, kle på meg dei kleda eg skal ha på meg, for aldri i livet om eg går med en alt for stor joggebukse og en morsom lilla FLAX t-skjorte på båten.
Ditta blir en kjekk helg.
Det blir middag ute med barnefaren og ei venninde av meg.
Også skal eg på kino, og eg har valgt ut fire filmer, veit ikkje om eg kjem til å sjå alle, men eg har no lyst å sjå dei iallefall. Og filmene er:
- Alvin og gjengen.
- Avatar.
- Sherlock Holmes.
- The Imaginarium of Doctor Parnassus.
Kjem filmanmeldelser på den/dei filmane eg såg iallefall.
onsdag 6. januar 2010
Klage klage klage........
Overalt er det bare klager. Og kva er det folk klager over? Jo snøen? Og kulda.
"Dette er den kaldaste vinteren på 30 år"
"Kulda kan komme ned i -41grader"
"Det er kaldt"
"Off, må ut og måke"
"Det er ikkje godt nok måkt visse steder"
Dere skjønner kva eg meina.
Er det bare eg som er glad for at snøen har komt tilbake til Norge? Eg kan ikje huske sist gong vi hadde så masse snø. Pappa seie at dei hadde så masse snø da han var gutunge, men det er no leeeenge sida, han er tross alt nesten 60år gammal no da.
Men innom facebook og innom nesten alle bloggene eg leser, så er det folk som klager på kulda..
Eg har et tips: kle på dokke!!! Sett dokke foran peisen med en god kopp kakao og en tjukk dyne rundt dokke.
Det er ikkje lenge igjen til våren og sommaren kjem, og eg kan tippe da at folk klager over kor varmt det er da.
Vi er tross alt midt i en global oppvarming (vistnok etter det Obama og alle dissa verdensledarane trur), så vi kan fovente oss kalde kalde kalde vintrer, og varme varme varme somrer.
Eg har no iallefall ikkje tenkt å klage. Det er bare bortkasta tid og til ingen nytte.
Så nyt snøen no når vi har den, for om noken år så kjem vi til å savne den.
"Dette er den kaldaste vinteren på 30 år"
"Kulda kan komme ned i -41grader"
"Det er kaldt"
"Off, må ut og måke"
"Det er ikkje godt nok måkt visse steder"
Dere skjønner kva eg meina.
Er det bare eg som er glad for at snøen har komt tilbake til Norge? Eg kan ikje huske sist gong vi hadde så masse snø. Pappa seie at dei hadde så masse snø da han var gutunge, men det er no leeeenge sida, han er tross alt nesten 60år gammal no da.
Men innom facebook og innom nesten alle bloggene eg leser, så er det folk som klager på kulda..
Eg har et tips: kle på dokke!!! Sett dokke foran peisen med en god kopp kakao og en tjukk dyne rundt dokke.
Det er ikkje lenge igjen til våren og sommaren kjem, og eg kan tippe da at folk klager over kor varmt det er da.
Vi er tross alt midt i en global oppvarming (vistnok etter det Obama og alle dissa verdensledarane trur), så vi kan fovente oss kalde kalde kalde vintrer, og varme varme varme somrer.
Eg har no iallefall ikkje tenkt å klage. Det er bare bortkasta tid og til ingen nytte.
Så nyt snøen no når vi har den, for om noken år så kjem vi til å savne den.
Her har vi en som ikkje kjem til å klage på kulden iallefall.
Og her er grunnen til at vi ikkje skal klage om sommaren heller..
tirsdag 5. januar 2010
Babynavn.
I lengre tid no har eg og barnefaren diskutert litt babynavn til jenta vår. Og vi blir ikkje enige.
Men så har eg tenkt litt til, det må no vere et navn barnet skal ha heile livet.
Eg har no søkt sider opp og sider ned etter det perfekte navnet, og blir ikkje klokare av det som kjem fram.
Eg vil ha et navn som ikkje er så vanlig no til dags, som for eksempel Olivia.
Også syns eg dobbeltnavn er fint, men så blir no navnet til ungen ganske så langt.
Også tenker eg: skal eg oppkalle ho etter noken i slekta?
Som Mariann for eksempel, sida mamma heite Maria og mora hanns heite Ann Karin... Da klarer vi å kombinere dei to navna ilag.
Men eg og han blir jo ikkje enige. Og eg vil gjerne ha navn klart før barnet kjem.
Eller iallefall at barnet får navn når ho er komt, slik at eg ikkje går i lengre tid og bare kaller ho Babyen.
Men en ting er sikkert! Eg skal ikkje kalle ungen min noke som Peaches, Bluebell, Apple, Tigerlily osv, sånn som dissa stakkars kjendisungene heite.
Eg skjønner ikkje korleis dei ungene kan vokse opp med sånne navn. Er det bare status? Er det bare fordi at andre unger skal vite at dei er barn fra kjendiser?
Stakkars barn seie bare eg..
Vis barnet mitt ikkje liker det navnet eg gir til ho, så skal ho få lov til å bytte navn.
Men da må no eg ha et navn klart som eg kan gi ho fø ho kan hate det.
Men så har eg tenkt litt til, det må no vere et navn barnet skal ha heile livet.
Eg har no søkt sider opp og sider ned etter det perfekte navnet, og blir ikkje klokare av det som kjem fram.
Eg vil ha et navn som ikkje er så vanlig no til dags, som for eksempel Olivia.
Også syns eg dobbeltnavn er fint, men så blir no navnet til ungen ganske så langt.
Også tenker eg: skal eg oppkalle ho etter noken i slekta?
Som Mariann for eksempel, sida mamma heite Maria og mora hanns heite Ann Karin... Da klarer vi å kombinere dei to navna ilag.
Men eg og han blir jo ikkje enige. Og eg vil gjerne ha navn klart før barnet kjem.
Eller iallefall at barnet får navn når ho er komt, slik at eg ikkje går i lengre tid og bare kaller ho Babyen.
Men en ting er sikkert! Eg skal ikkje kalle ungen min noke som Peaches, Bluebell, Apple, Tigerlily osv, sånn som dissa stakkars kjendisungene heite.
Eg skjønner ikkje korleis dei ungene kan vokse opp med sånne navn. Er det bare status? Er det bare fordi at andre unger skal vite at dei er barn fra kjendiser?
Stakkars barn seie bare eg..
Vis barnet mitt ikkje liker det navnet eg gir til ho, så skal ho få lov til å bytte navn.
Men da må no eg ha et navn klart som eg kan gi ho fø ho kan hate det.
Men kva skal barnet heite da???????
Veke 36!!!!!
Ja, no er det altså bare fire veker og to dager igjen til termin, og eg gleder meg bare meir og meir for kvar dag som går.
Igår var eg så heldig å sitte på med Linda og Tanita inn til Eid, der eg fekk en liten omvisning på fødeavdelinga. Også fekk eg snakke litt med ei av jordmødrene der. Det var ganske lærerikt for meg, satt der i en time og bare snakka med ho. Så eg er ikkje så veldig nervøs for selve fødselen, med mindre noke går galt da. Noke eg håper ikkje gjer.
Men her er litt info om barnet no i veke 36... (steike tid tida går fort)
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 34 uker gammelt. Morkaken som lenge var tyngre enn fosteret, veier nå en sjettedel av fosterets vekt.
Fordøyelses- og tarmsystemet er fremdeles relativt umodent, og vil ikke være helt modent før barnet er tre til fire år gammelt. Nå utgjør fettlaget omtrent 15 prosent av fosterets vekt, og vil gjøre det lettere å regulere kroppstemperaturen etter fødselen. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligger så nær hudoverflaten. Hudfolder rundt blant annet knær, håndledd og nakke utvikles.
TIL MOR
Nedtelling!
Den fantastiske reisen avslutter snart sin første etappe. Hvordan er det med dere? Oppleves det fortsatt som å seile under fjerne himmelstrøk, eller har dere blitt mer fortrolige med farvannet dere ferdes i? Kysten må nødvendigvis oppleves forskjellig siden dere er to (tre) mennesker, av motsatt kjønn og med forskjellig utgangspunkt.
Men hvorfor ikke sette av tid til å bli beriket med hverandres opplevelse? Det er ennå tid til det. Ved å sette ord på tanker og følelser får man samtidig bearbeidet dem. Det kan representere en trygghet for dere å vite at begge er opptatt av noen av de samme tingene. Samtidig kan det å få ta del i partnerens verden gi nye perspektiver på ens egen tilværelse. Et unikt utgangspunkt for å finne ut hvor dere står, og hvordan dere skal gå videre i denne viktige forberedelsesprosessen. Er det vanskelig å snakke om tingene, går det jo også an å skrive til hverandre, enten i brevform eller ved å legge igjen tankene på PC’en.
Kjenner du anfall av fordøyelsesbesvær og verking under ribbeinsbuen har du forklaringen her: Dette er tiden da livmoren er på sitt høyeste punkt, ofte helt oppunder brystspissen. Barnets og livmorens vekst presser brystkassen oppover og de nederste ribbeina trykkes utover. Trøst deg med at barnets hode når som helst kan gå ned i bekkenet ditt, og dette vil gi deg bedre pusteplass. Dessverre er det ofte slik at dette i stedet gir økt press på urinblæren, og du kan føle trang til å late vannet ofte, - plagsomt ofte, synes noen. Det kan vel være godt å tenke på at du snart vil få hele "mageregionen" for deg selv! Tror du meg hvis jeg sier at du vil savne sparkene?
Igår var eg så heldig å sitte på med Linda og Tanita inn til Eid, der eg fekk en liten omvisning på fødeavdelinga. Også fekk eg snakke litt med ei av jordmødrene der. Det var ganske lærerikt for meg, satt der i en time og bare snakka med ho. Så eg er ikkje så veldig nervøs for selve fødselen, med mindre noke går galt da. Noke eg håper ikkje gjer.
Men her er litt info om barnet no i veke 36... (steike tid tida går fort)
OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 34 uker gammelt. Morkaken som lenge var tyngre enn fosteret, veier nå en sjettedel av fosterets vekt.
Fordøyelses- og tarmsystemet er fremdeles relativt umodent, og vil ikke være helt modent før barnet er tre til fire år gammelt. Nå utgjør fettlaget omtrent 15 prosent av fosterets vekt, og vil gjøre det lettere å regulere kroppstemperaturen etter fødselen. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligger så nær hudoverflaten. Hudfolder rundt blant annet knær, håndledd og nakke utvikles.
TIL MOR
Nedtelling!
Den fantastiske reisen avslutter snart sin første etappe. Hvordan er det med dere? Oppleves det fortsatt som å seile under fjerne himmelstrøk, eller har dere blitt mer fortrolige med farvannet dere ferdes i? Kysten må nødvendigvis oppleves forskjellig siden dere er to (tre) mennesker, av motsatt kjønn og med forskjellig utgangspunkt.
Men hvorfor ikke sette av tid til å bli beriket med hverandres opplevelse? Det er ennå tid til det. Ved å sette ord på tanker og følelser får man samtidig bearbeidet dem. Det kan representere en trygghet for dere å vite at begge er opptatt av noen av de samme tingene. Samtidig kan det å få ta del i partnerens verden gi nye perspektiver på ens egen tilværelse. Et unikt utgangspunkt for å finne ut hvor dere står, og hvordan dere skal gå videre i denne viktige forberedelsesprosessen. Er det vanskelig å snakke om tingene, går det jo også an å skrive til hverandre, enten i brevform eller ved å legge igjen tankene på PC’en.
Kjenner du anfall av fordøyelsesbesvær og verking under ribbeinsbuen har du forklaringen her: Dette er tiden da livmoren er på sitt høyeste punkt, ofte helt oppunder brystspissen. Barnets og livmorens vekst presser brystkassen oppover og de nederste ribbeina trykkes utover. Trøst deg med at barnets hode når som helst kan gå ned i bekkenet ditt, og dette vil gi deg bedre pusteplass. Dessverre er det ofte slik at dette i stedet gir økt press på urinblæren, og du kan føle trang til å late vannet ofte, - plagsomt ofte, synes noen. Det kan vel være godt å tenke på at du snart vil få hele "mageregionen" for deg selv! Tror du meg hvis jeg sier at du vil savne sparkene?
mandag 4. januar 2010
Nøyaktig en måned igjen no.
Det er mandag 4.januar 2010 idag, og om nøyaktig en måned, altså torsdag 4.februar 2010, så har eg termin.
Eg gleder meg noke så sinnsykt masse.
Tenk om en måned så har eg en liten baby i armene, begynner på mine søvnløse netter, begynner på mitt nye liv som en mamma.
Må no sei at det er en liten del i meg som vil ha ut babyen no. Men det er bare fordi det tærer på ryggen, og søvnen og mitt sosiale liv. Eg har bare lyst til å starte behandlingen av ryggen slik at prolapsen går over, og eg kan leve som en normal jente igjen. Iallefall så normal som det går an.
Men så støter vi på et problem: har eg tid til alt eg skal gjer før eg skal føde? Eg har planlagt så mykje eg skal gjer, men tenker helst at eg må slappe av dei siste vekene og helst lade meg opp.
Så eg får bare sjå kva eg har tid og styrke til, for å sei det sånn.
Er tross alt bare fire veker igjen no.
Eg gleder meg noke så sinnsykt masse.
Tenk om en måned så har eg en liten baby i armene, begynner på mine søvnløse netter, begynner på mitt nye liv som en mamma.
Må no sei at det er en liten del i meg som vil ha ut babyen no. Men det er bare fordi det tærer på ryggen, og søvnen og mitt sosiale liv. Eg har bare lyst til å starte behandlingen av ryggen slik at prolapsen går over, og eg kan leve som en normal jente igjen. Iallefall så normal som det går an.
Men så støter vi på et problem: har eg tid til alt eg skal gjer før eg skal føde? Eg har planlagt så mykje eg skal gjer, men tenker helst at eg må slappe av dei siste vekene og helst lade meg opp.
Så eg får bare sjå kva eg har tid og styrke til, for å sei det sånn.
Er tross alt bare fire veker igjen no.
søndag 3. januar 2010
Eg er redd eg blir som mamma.....
Her er to ting eg har lagt merke til meg sjøl som minner meg om min mor.
1. Eg skrur på musikken på fullt når eg er aleine og rydder. Eg klarer liksom ikje å rydde når det er stille i huset, da blir eg bare distrahert av alt anna. Men når den rette musikken kjem på, så kjem eg i rett humør, og da kan eg rydde til det ikkje er noke meir igjen.. Sånn er mamma også av og til. Eg legger merke til at ho skrur musikken på fullt når pappa ikkje er heime og begynner med å rydde og vaske og sånt.. Men ho kan med å fortsette etter at musikken er av og. Når eg skrur av musikken, så stopper eg og.
2. Dersom eg har en god samtale partner på telefon, så kan eg snakke med vedkommande i fleire timer. Sånn som idag, da snakket eg i nesten to timer med en person. To timer!!! Nesten rekord for meg det. Men eg måtte no bare avbryte samtalen for det var no eg som ringte, og å ringe med non stop abonomang er dyyyyrt.. Så eg gruer meg til telefonregninga kjem.
Men eg har alltid noke å snakke om. Ting som eg tenker på, ting som bryr meg, og bare snakke om usakelige ting som fører til diskusjon. Det er rart. Men så har ikkje eg så mange sånne venner eg kan snakke med om på telefon heller.
Eg er no mest glad i å sende meldinger, men det finnes visse personer som fortjener en telefonsamtale fra meg.
Men med mamma derimot, det er no fleire timer om dagen. Ho kan vere heldig av og til og få opp i mot fem samtaler om dagen, men det er vanligvis bare fra tante da.
Det er litt rart egentlig, at tante skal snakke med mamma ca fem gonger om dagen. Når telefonen ringer om morgonen, så er det tante. Ringer telefonen rundt middagstider, så er det tante. Ringer telefonen før mamma skal på jobb, er det tante. Og ringer telefonen når mamma kjem heim fra jobb, så er det tante. Og dei jobber ilag!
Lurer på korleis Linda eller Lisa hadde takla det, eller eg og for den saks skyld, dersom vi ringte til kvarandre fem gonger om dagen bare for å prate.
Er faktisk så vidt vi sende meldinger til kvarandre. Kun vis det er noke vi vi med kvarandre så sender vi meldinger eller ringer, aldri bare for å slå av en prat. Har muligens gjort det er par gonger, men ikkje fem gonger om dagen.
Eg bare håper eg ikkje blir alt for lik mamma.
1. Eg skrur på musikken på fullt når eg er aleine og rydder. Eg klarer liksom ikje å rydde når det er stille i huset, da blir eg bare distrahert av alt anna. Men når den rette musikken kjem på, så kjem eg i rett humør, og da kan eg rydde til det ikkje er noke meir igjen.. Sånn er mamma også av og til. Eg legger merke til at ho skrur musikken på fullt når pappa ikkje er heime og begynner med å rydde og vaske og sånt.. Men ho kan med å fortsette etter at musikken er av og. Når eg skrur av musikken, så stopper eg og.
2. Dersom eg har en god samtale partner på telefon, så kan eg snakke med vedkommande i fleire timer. Sånn som idag, da snakket eg i nesten to timer med en person. To timer!!! Nesten rekord for meg det. Men eg måtte no bare avbryte samtalen for det var no eg som ringte, og å ringe med non stop abonomang er dyyyyrt.. Så eg gruer meg til telefonregninga kjem.
Men eg har alltid noke å snakke om. Ting som eg tenker på, ting som bryr meg, og bare snakke om usakelige ting som fører til diskusjon. Det er rart. Men så har ikkje eg så mange sånne venner eg kan snakke med om på telefon heller.
Eg er no mest glad i å sende meldinger, men det finnes visse personer som fortjener en telefonsamtale fra meg.
Men med mamma derimot, det er no fleire timer om dagen. Ho kan vere heldig av og til og få opp i mot fem samtaler om dagen, men det er vanligvis bare fra tante da.
Det er litt rart egentlig, at tante skal snakke med mamma ca fem gonger om dagen. Når telefonen ringer om morgonen, så er det tante. Ringer telefonen rundt middagstider, så er det tante. Ringer telefonen før mamma skal på jobb, er det tante. Og ringer telefonen når mamma kjem heim fra jobb, så er det tante. Og dei jobber ilag!
Lurer på korleis Linda eller Lisa hadde takla det, eller eg og for den saks skyld, dersom vi ringte til kvarandre fem gonger om dagen bare for å prate.
Er faktisk så vidt vi sende meldinger til kvarandre. Kun vis det er noke vi vi med kvarandre så sender vi meldinger eller ringer, aldri bare for å slå av en prat. Har muligens gjort det er par gonger, men ikkje fem gonger om dagen.
Eg bare håper eg ikkje blir alt for lik mamma.
lørdag 2. januar 2010
Keep shining, Keep smiling.
Idag hadde no eg en veldig god grunn da eg sto opp. Eller, da eg sto opp for andre gong.
Første gong eg sto opp måtte eg vekke mamma fordi ho skulle på jobb.
Og det kan ikkje eg sei eg likte så mykje, våkna til et kaldt rom, måtte finne buksa mi i mørket, sleit med å få på meg buksa, gå ned dei 10-12 trappene også vekke mamma, klokka kvart på åtte.
Men så gjekk no eg og la meg igjen, sto opp i ca halv ett tida. Og da ser eg ut vinduet, nyyyydelig blå himmel og sola skinner som bare det. Nydelig.
Hadde eg vore en person som hadde gått på ski og sånt, så hadde eg definitivt tatt meg en tur inn til Harpefossen og stått på ski der.
Men eg er jo ikkje en sånn person, så eg får bare tenke på alle dei som er der ute og koser seg, og le litt av dei som faller inni hode mitt.
Så får eg heller kose meg med kakao og kvikk lunsj her heime foran den varme peisen, muligens med en god bok eller NDS.
Første gong eg sto opp måtte eg vekke mamma fordi ho skulle på jobb.
Og det kan ikkje eg sei eg likte så mykje, våkna til et kaldt rom, måtte finne buksa mi i mørket, sleit med å få på meg buksa, gå ned dei 10-12 trappene også vekke mamma, klokka kvart på åtte.
Men så gjekk no eg og la meg igjen, sto opp i ca halv ett tida. Og da ser eg ut vinduet, nyyyydelig blå himmel og sola skinner som bare det. Nydelig.
Hadde eg vore en person som hadde gått på ski og sånt, så hadde eg definitivt tatt meg en tur inn til Harpefossen og stått på ski der.
Men eg er jo ikkje en sånn person, så eg får bare tenke på alle dei som er der ute og koser seg, og le litt av dei som faller inni hode mitt.
Så får eg heller kose meg med kakao og kvikk lunsj her heime foran den varme peisen, muligens med en god bok eller NDS.
fredag 1. januar 2010
2010 første innlegg.
Da var endelig 2010 komt, og her sitter eg og skriver det første innlegget for året.
Eg har vore ut og sett på raketter og lekt med stjerneskudd sammen med siri.
Tok noken bilder også, men gjett ka! På absoulutt alle bildene var det røyk som var i veien for rakettene.
Eg prøvde å ta et bilde av Måløy og rakettene, men det vart mislykka.
Også var det bare meg og Siri som var ute og lekte med stjerneskuddene.. Linda og Lisa er vel ute og drikker litt. Linda skulle no iallefall gå drambukk.
Men for et herlig år dette skal bli.
- Eg skal få baby. Og det skal ei veldig god venninde av meg og. Bare tre dager etter meg.
- Forhåpentligvis får eg lappen iløpet av året.
- Kjem til å spare en del penger når eg bor heime med mamma og pappa.
- Og masse annet spennende ting som kommer til å skje. Eg gleder meg.
Her kommer iallefall noken mislykka nyttårsbilder.
Eg har vore ut og sett på raketter og lekt med stjerneskudd sammen med siri.
Tok noken bilder også, men gjett ka! På absoulutt alle bildene var det røyk som var i veien for rakettene.
Eg prøvde å ta et bilde av Måløy og rakettene, men det vart mislykka.
Også var det bare meg og Siri som var ute og lekte med stjerneskuddene.. Linda og Lisa er vel ute og drikker litt. Linda skulle no iallefall gå drambukk.
Men for et herlig år dette skal bli.
- Eg skal få baby. Og det skal ei veldig god venninde av meg og. Bare tre dager etter meg.
- Forhåpentligvis får eg lappen iløpet av året.
- Kjem til å spare en del penger når eg bor heime med mamma og pappa.
- Og masse annet spennende ting som kommer til å skje. Eg gleder meg.
Her kommer iallefall noken mislykka nyttårsbilder.
Ditta skulle liksom vere et bilde av Måløy og rakettene der.
Her er et bilde av Måløy, der røyken har lagt seg litt.
Og her koser Siri seg med stjerneskudd.
Så no får dokke kose dokke i det nye året folkens.
Eg veit eg kjem til å gjer det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
