I to år har eg levd med en prolaps i ryggen, men det er bare det siste året eg har kjent uutholdelig smerte i ryggen og beinet. I begynnelsen var det bare en liten prikking, og det kjentes ut som om at eg hadde gangsperre i ryggen. Også begynte mamma og andre kollegaer av ho å kommentere at eg var begynt å bli skeiv i ryggen. Så eg gjekk til legen eg, og der fekk eg beskjed om at det var bare ekstra brusk og fett som hadde lagra seg på ei side av kroppen.
Så eg begynte å gå til kiropraktor eg, for å prøve å rettet opp ryggen min. Og da kom han fram til det at eg muligens hadde betennelse i en slimpose eller to i hofta. Så eg gjekk til legen igjen eg, og der fekk eg cortoson sprøyte. Så i to veker føltes det ut som at eg hadde klinkekuler i låra. Og det var en periode eg trodde eg hadde blitt bedre.
Men der tok eg feil.
Eg klarte å skli på isen her en dag, og slo den sida der eg hadde vondt, nemlig den høgre sida.
Så da måtte eg ta en røntgen og en MR scanning.
Røntgen bilde viste at eg hadde skoliose, men det var pga MR-en viste at eg har en prolaps som presser på ei nerve på den høgre sida, og kroppen har bare justert seg slik at eg ikkje lener meg på den nerven. Dermed hadde eg blitt skeiv.
Men fordi MR-en også viste at eg var gravid, (i ca tredje måned også) så kunne ikkje eg gjer noke med prolapsen så lenge eg var gravid. Så eg måtte ha ventet til etter fødselen.
Så eg tok en ny MR scanning for ikkje så lenge sida, og resultatet var det samme. Dermed måtte eg snakke med en ortoped som sa at eg hadde to valg; å la prolapsen vere og håpe at den går tilbake av seg sjøl, eller eg kan operere den vekk. Og på under ei veke fekk eg svar om at eg skal opererast 2.juni 2010. Og det er ei veke fra og med idag.
Så på denne tida neste veke ligger eg sikkert i narkose etter operasjonen og bare slapper av.
Men eg gruer meg litt. Eg har alltid tenkt på korleis det vil vere etter operasjonen, med null smerte og muligens rett i ryggen igjen. Eg har aldri tenkt på kva som skjer UNDER operasjonen. Det at dei skjærer meg opp, helt ned til skjeletter. Også skal dei file vekk litt av beinet for at dei skal komme til prolapsen og ta den vekk.
Men det eg gruer meg til aller verst er å få dinna nåla inn i handa. Eg hater nåler i handa. Og det værste er at eg kjem til å vere våken når det skjer, eg kjem no til å vere i narkose og i søvne når dei går inn i ryggen min, så den delen kjem ikkje eg til å kjenne. Ikkje før etterpå iallefall.
Men eg gleder meg til eg er frisk som en fisk. Men så spørs det kor lenge eg kjem til å vere "sjukmeldt" for å sei det sånn da. Eg håper eg kjem meg fort.
Eg har aldri vore gjennom en operasjon, og det værste eg har vore gjennom (eller det er egentlig det beste) var fødselen. Det var smertefullt det, men sooo verdt det.
Bare sju dager igjen no.
Her er et bilde av meg, siste dagen eg var gravid, faktisk, så får bare beklage det stygge bildet, men etter fleire timer med rier så ser man ikkje akkurat ut som en supermodell. Men her ser man iallefall kor skeiv eg er . Og på dette bildet står eg rett opp og ned. Eg håper eg får rettet det opp etter operasjonen.
We'll see.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar