To måneder igjen.

Ja, no er det akkurat to måneder til eg har termin. Og eg kjenner det over heile kroppen no, at alt vokser altså.
Puppene mine er blitt større, magen har blitt stor, eg føler rumpa har blitt større. Altså ALT med meg er blitt større.
Og større blir eg. Eg bare håper eg får tilbake den såkalte figuren eg hadde før føselen, etter fødselen.

Men det eg ikkje lagt merke til er humørsvingningane som alle driver og prater om.
Kanskje den ikkje kjem før den siste tida. Heldig barnefaren er som slipper unna det.
Stakkars familien min som må slite med meg.

Men men, dei er vel vant med det.

Her er et bilde av meg sånn som eg ser ut no, bare bittelitte grann større.(på dette bilde hadde nettopp eg komt ut av dusjen. Derfor ser ikkje eg så opplagt ut)

Og her er bilde av figuren min eg håper eg får tilbake etter fødselen.

OGSÅ vil eg ha vekk skeivheten i ryggen selvsagt.