37 veker på vei er eg med den lille prinsessa mi.

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 35 uker gammelt. Nå gjøres bare finpussen mens fosteret fortsetter å legge på seg, og fosteret er snart klart til å bli født. Barnet vil ikke regnes som prematurt (for tidlig) om det fødes etter inngangen av denne uken. De siste ukene vokser fosteret saktere, men gutter vokser vanligvis fortere enn jenter.Det at guttene vekser fortare enn jenter er no logisk, for jentene bruker vel energien sin mest på å utvikle hjernen enn kroppen. 

Laget av vernix er i ferd med å forsvinne, men noe vil sannsynligvis være til stede og kan faktisk hjelpe under fødselen. Det oljete kremlaget kan gjøre det enklere for fosteret å passere gjennom fødselskanalen.

TIL MOR

Bruk mulighetene!

Endelig fri til å bruke dagene som du selv ønsker. Det trenger du. Noen er imidlertid litt redde for at dagene skal bli lange og ventetiden dermed enda lengre. Selvfølgelig kan det skje. De aller fleste opplever derimot disse ukene som svært verdifulle, og nødvendige. Roen senker seg, kroppen får den variasjonen og hvilen den trenger. Hodet kan fylles med helt andre ting enn jobb. Kvinner forteller om hvordan de nesten ikke klarer å tenke på annet enn det som et helt nødvendig ledd i forberedelsen. Ukene er dine - så gjør det du vil! Mange er slitne og trenger rett og slett hvile. Eg tror nok eg kjem til å bruke dei tre siste vekene på å bare slappe av. Tida går nok ganske så fort sida eg har Wii å kose meg med ;) Men det eg er bekymra for er smertene eg kjem til å kjenne dei neste tre vekene, bare no i helga har eg slitt veldig mykje med bekkenløsning og utrolig store smerter. Håper det bare er midlertidlig og at det går over. 

Føler du deg uvel, kvalm og svimmel ved å ligger flatt på ryggen er dette normalt. Den tunge livmoren trykker på en stor blodåre og gjør at blodet strømmer langsommere tilbake til hjertet ditt. No problem there ;)

På denne tiden motiveres de fleste kvinner til å avslutte svangerskapet. Noen fordi de får en del plager,andre fordi både de og kroppene deres lengter etter å bli som før. Er ikke det viselig det hele? De som for noen måneder siden trivdes så godt med "mageputten" og hadde ønske om å fortsette i evig tid,føler nå plutselig et behov for å avslutte. Og de som ikke ville eller våget å tenke helt frem til fødselen, endrer ofte innstilling på denne tiden. Trives med magen eg. Begynner bare å bli litt tungt, og smertene er ikkje til å leve med. Men noke eg ikkje vil vite er korleis figuren min blir etter fødselen. Tror det er det eg gruer meg mest til. 

Ta deg god tid til en prat med barnet ditt mens hun er våken. Det går godt an å fortelle henne om hvilke tanker du har for fødselen. Dere er et viktig team, sammen er dere nærmest uslåelige!