eg har fått meg en ny bloggadresse.
bigandsmallmedusa.blogg.no.
c ya there ;)
søndag 6. juni 2010
torsdag 27. mai 2010
Eg ska opererast neste veke :S hjelp....
Idag er det altså da ei veke igjen til eg skal operere vekk prolapsen
min som eg har i ryggen. Og her er mine tanker om den.
I to år har eg levd med en prolaps i ryggen, men det er bare det siste året eg har kjent uutholdelig smerte i ryggen og beinet. I begynnelsen var det bare en liten prikking, og det kjentes ut som om at eg hadde gangsperre i ryggen. Også begynte mamma og andre kollegaer av ho å kommentere at eg var begynt å bli skeiv i ryggen. Så eg gjekk til legen eg, og der fekk eg beskjed om at det var bare ekstra brusk og fett som hadde lagra seg på ei side av kroppen.
Så eg begynte å gå til kiropraktor eg, for å prøve å rettet opp ryggen min. Og da kom han fram til det at eg muligens hadde betennelse i en slimpose eller to i hofta. Så eg gjekk til legen igjen eg, og der fekk eg cortoson sprøyte. Så i to veker føltes det ut som at eg hadde klinkekuler i låra. Og det var en periode eg trodde eg hadde blitt bedre.
Men der tok eg feil.
Eg klarte å skli på isen her en dag, og slo den sida der eg hadde vondt, nemlig den høgre sida.
Så da måtte eg ta en røntgen og en MR scanning.
Røntgen bilde viste at eg hadde skoliose, men det var pga MR-en viste at eg har en prolaps som presser på ei nerve på den høgre sida, og kroppen har bare justert seg slik at eg ikkje lener meg på den nerven. Dermed hadde eg blitt skeiv.
Men fordi MR-en også viste at eg var gravid, (i ca tredje måned også) så kunne ikkje eg gjer noke med prolapsen så lenge eg var gravid. Så eg måtte ha ventet til etter fødselen.
Så eg tok en ny MR scanning for ikkje så lenge sida, og resultatet var det samme. Dermed måtte eg snakke med en ortoped som sa at eg hadde to valg; å la prolapsen vere og håpe at den går tilbake av seg sjøl, eller eg kan operere den vekk. Og på under ei veke fekk eg svar om at eg skal opererast 2.juni 2010. Og det er ei veke fra og med idag.
Så på denne tida neste veke ligger eg sikkert i narkose etter operasjonen og bare slapper av.
Men eg gruer meg litt. Eg har alltid tenkt på korleis det vil vere etter operasjonen, med null smerte og muligens rett i ryggen igjen. Eg har aldri tenkt på kva som skjer UNDER operasjonen. Det at dei skjærer meg opp, helt ned til skjeletter. Også skal dei file vekk litt av beinet for at dei skal komme til prolapsen og ta den vekk.
Men det eg gruer meg til aller verst er å få dinna nåla inn i handa. Eg hater nåler i handa. Og det værste er at eg kjem til å vere våken når det skjer, eg kjem no til å vere i narkose og i søvne når dei går inn i ryggen min, så den delen kjem ikkje eg til å kjenne. Ikkje før etterpå iallefall.
Men eg gleder meg til eg er frisk som en fisk. Men så spørs det kor lenge eg kjem til å vere "sjukmeldt" for å sei det sånn da. Eg håper eg kjem meg fort.
Eg har aldri vore gjennom en operasjon, og det værste eg har vore gjennom (eller det er egentlig det beste) var fødselen. Det var smertefullt det, men sooo verdt det.
Bare sju dager igjen no.
Her er et bilde av meg, siste dagen eg var gravid, faktisk, så får bare beklage det stygge bildet, men etter fleire timer med rier så ser man ikkje akkurat ut som en supermodell. Men her ser man iallefall kor skeiv eg er . Og på dette bildet står eg rett opp og ned. Eg håper eg får rettet det opp etter operasjonen.
We'll see.
I to år har eg levd med en prolaps i ryggen, men det er bare det siste året eg har kjent uutholdelig smerte i ryggen og beinet. I begynnelsen var det bare en liten prikking, og det kjentes ut som om at eg hadde gangsperre i ryggen. Også begynte mamma og andre kollegaer av ho å kommentere at eg var begynt å bli skeiv i ryggen. Så eg gjekk til legen eg, og der fekk eg beskjed om at det var bare ekstra brusk og fett som hadde lagra seg på ei side av kroppen.
Så eg begynte å gå til kiropraktor eg, for å prøve å rettet opp ryggen min. Og da kom han fram til det at eg muligens hadde betennelse i en slimpose eller to i hofta. Så eg gjekk til legen igjen eg, og der fekk eg cortoson sprøyte. Så i to veker føltes det ut som at eg hadde klinkekuler i låra. Og det var en periode eg trodde eg hadde blitt bedre.
Men der tok eg feil.
Eg klarte å skli på isen her en dag, og slo den sida der eg hadde vondt, nemlig den høgre sida.
Så da måtte eg ta en røntgen og en MR scanning.
Røntgen bilde viste at eg hadde skoliose, men det var pga MR-en viste at eg har en prolaps som presser på ei nerve på den høgre sida, og kroppen har bare justert seg slik at eg ikkje lener meg på den nerven. Dermed hadde eg blitt skeiv.
Men fordi MR-en også viste at eg var gravid, (i ca tredje måned også) så kunne ikkje eg gjer noke med prolapsen så lenge eg var gravid. Så eg måtte ha ventet til etter fødselen.
Så eg tok en ny MR scanning for ikkje så lenge sida, og resultatet var det samme. Dermed måtte eg snakke med en ortoped som sa at eg hadde to valg; å la prolapsen vere og håpe at den går tilbake av seg sjøl, eller eg kan operere den vekk. Og på under ei veke fekk eg svar om at eg skal opererast 2.juni 2010. Og det er ei veke fra og med idag.
Så på denne tida neste veke ligger eg sikkert i narkose etter operasjonen og bare slapper av.
Men eg gruer meg litt. Eg har alltid tenkt på korleis det vil vere etter operasjonen, med null smerte og muligens rett i ryggen igjen. Eg har aldri tenkt på kva som skjer UNDER operasjonen. Det at dei skjærer meg opp, helt ned til skjeletter. Også skal dei file vekk litt av beinet for at dei skal komme til prolapsen og ta den vekk.
Men det eg gruer meg til aller verst er å få dinna nåla inn i handa. Eg hater nåler i handa. Og det værste er at eg kjem til å vere våken når det skjer, eg kjem no til å vere i narkose og i søvne når dei går inn i ryggen min, så den delen kjem ikkje eg til å kjenne. Ikkje før etterpå iallefall.
Men eg gleder meg til eg er frisk som en fisk. Men så spørs det kor lenge eg kjem til å vere "sjukmeldt" for å sei det sånn da. Eg håper eg kjem meg fort.
Eg har aldri vore gjennom en operasjon, og det værste eg har vore gjennom (eller det er egentlig det beste) var fødselen. Det var smertefullt det, men sooo verdt det.
Bare sju dager igjen no.
Her er et bilde av meg, siste dagen eg var gravid, faktisk, så får bare beklage det stygge bildet, men etter fleire timer med rier så ser man ikkje akkurat ut som en supermodell. Men her ser man iallefall kor skeiv eg er . Og på dette bildet står eg rett opp og ned. Eg håper eg får rettet det opp etter operasjonen.
We'll see.
mandag 24. mai 2010
Just waiting for a sunshiny day!
No er vi da altså i Bergen og vi har kost oss ganske mykje.
Turen ned til Bergen gjekk ganske greit, Mariann var no så snill, og sov mesteparten av tida. Tror ho likte den berolige lyden av motorlyden. Så vi får håpe at turen opp igjen bli like lett. Vel lett var ikkje turen akkurat. Vi måtte bytte båt på Rysjedalsvika pga fjordprins hadde litt motorproblemer og oljelekkasje, så vi måtte bytte til solundir.
Men vi kom no oss til Bergen, og vi gjekk og la oss ikkje lenge etter.
Fredagen gjekk vekk med at vi var ute i seks timer! Eg besøkte noken gamle kollegaer i Sandviken, og der koste vi oss. Også ringte mamma meg seinare den dagen og fortalte meg at eg hadde fått et brev fra Nordfjordeid sjukehus, med dato på nårti eg skal opererast. Og datoen vart; 2. JUNI 2010!!! Det er ikkje lenge til. Bare ni dager til. På en måte så gleder eg meg, og gruer meg litt.
Som eg fortalte i innlegget om fødselen, så hater eg å få nåler stukke inn i handa mi, og det må nok eg mest sannsynlig ha denne gongen også. Og det liker ikkje eg helt. Den delen gruer eg meg til..Også det at eg kjem til å vere på sjukehuset i tre dager alene. Men det eg gleder meg til er når smertene er vekk og eg kan leve et "normalt" liv igjen. Og med normalt så meiner eg et liv der eg ikkje er hemmet av smerte kvar gong eg skal noke sted. Men vi får no sjå kva som skjer. Eg kjem nok til å blogge om korleis operasjonen var.
Lørdagen tok vi oss en tur på byen, og den dagen var vi også uviten om at butikkane stengte klokka 4. Så vi fekk ikkje handla meir etter det, og vi stressa med å finne en butikk, sida vi ikkje hadde handla i det heile tatt. Så Trond kjørte litt rundt, og på den sjette butikken han fant, så var den heldigvis litt lengre open enn dei andre. Så vi fekk no handla litt, men ikkje det vi trengte til Mariann. Så igår måtte eg på 7 Eleven og finne NAN. Og det fant eg på den tredje 7Eleven butikken eg var innom, og da var det bare en igjen. ho dama bak disken sa at det hadde gått mykje av morsmelkerstatning iløpet av pinsen. Men eg skjønner ikkje kvifor dei skal stenge butikkane klokka 4! Det er no bare helt teit.
Idag har vi no bare slappa av. Lade oss opp til veka som kjem. Imåra skal eg ut på shoppingtur med Kent Jørgen og mora hanna.
Onsdag, torsdag og fredag skal eg møte ei venninde pr dag, lørdag håper eg på litt shopping. Og søndagen skal vi reise heim igjen til Måløy, der eg må begynne å pakke klede til når eg skal på sjukehuset. Muligens eg slepp å pakke ut det eg har med her i Bergen.
Men operasjonsdatoen kom no ganske så teit også da. For utdrikingslaget til Vivi skulle no bare vere et par dager etterpå, og da kunne ikkje eg vere med på. Også viste det seg at Linda heller ikkje kan vere med, fordi ho må vere heime og passe Mariann mens eg er sengeliggande i ei måned. Men men, eg håper no at eg er frisk nok til bryllupet til Vivi og Thor, så den får eg vere med på.
No er det på tide å få jenta mi til å le litt.
Talk to ya later ;)
Turen ned til Bergen gjekk ganske greit, Mariann var no så snill, og sov mesteparten av tida. Tror ho likte den berolige lyden av motorlyden. Så vi får håpe at turen opp igjen bli like lett. Vel lett var ikkje turen akkurat. Vi måtte bytte båt på Rysjedalsvika pga fjordprins hadde litt motorproblemer og oljelekkasje, så vi måtte bytte til solundir.
Men vi kom no oss til Bergen, og vi gjekk og la oss ikkje lenge etter.
Fredagen gjekk vekk med at vi var ute i seks timer! Eg besøkte noken gamle kollegaer i Sandviken, og der koste vi oss. Også ringte mamma meg seinare den dagen og fortalte meg at eg hadde fått et brev fra Nordfjordeid sjukehus, med dato på nårti eg skal opererast. Og datoen vart; 2. JUNI 2010!!! Det er ikkje lenge til. Bare ni dager til. På en måte så gleder eg meg, og gruer meg litt.
Som eg fortalte i innlegget om fødselen, så hater eg å få nåler stukke inn i handa mi, og det må nok eg mest sannsynlig ha denne gongen også. Og det liker ikkje eg helt. Den delen gruer eg meg til..Også det at eg kjem til å vere på sjukehuset i tre dager alene. Men det eg gleder meg til er når smertene er vekk og eg kan leve et "normalt" liv igjen. Og med normalt så meiner eg et liv der eg ikkje er hemmet av smerte kvar gong eg skal noke sted. Men vi får no sjå kva som skjer. Eg kjem nok til å blogge om korleis operasjonen var.
Lørdagen tok vi oss en tur på byen, og den dagen var vi også uviten om at butikkane stengte klokka 4. Så vi fekk ikkje handla meir etter det, og vi stressa med å finne en butikk, sida vi ikkje hadde handla i det heile tatt. Så Trond kjørte litt rundt, og på den sjette butikken han fant, så var den heldigvis litt lengre open enn dei andre. Så vi fekk no handla litt, men ikkje det vi trengte til Mariann. Så igår måtte eg på 7 Eleven og finne NAN. Og det fant eg på den tredje 7Eleven butikken eg var innom, og da var det bare en igjen. ho dama bak disken sa at det hadde gått mykje av morsmelkerstatning iløpet av pinsen. Men eg skjønner ikkje kvifor dei skal stenge butikkane klokka 4! Det er no bare helt teit.
Idag har vi no bare slappa av. Lade oss opp til veka som kjem. Imåra skal eg ut på shoppingtur med Kent Jørgen og mora hanna.
Onsdag, torsdag og fredag skal eg møte ei venninde pr dag, lørdag håper eg på litt shopping. Og søndagen skal vi reise heim igjen til Måløy, der eg må begynne å pakke klede til når eg skal på sjukehuset. Muligens eg slepp å pakke ut det eg har med her i Bergen.
Men operasjonsdatoen kom no ganske så teit også da. For utdrikingslaget til Vivi skulle no bare vere et par dager etterpå, og da kunne ikkje eg vere med på. Også viste det seg at Linda heller ikkje kan vere med, fordi ho må vere heime og passe Mariann mens eg er sengeliggande i ei måned. Men men, eg håper no at eg er frisk nok til bryllupet til Vivi og Thor, så den får eg vere med på.
No er det på tide å få jenta mi til å le litt.
Talk to ya later ;)
onsdag 19. mai 2010
Klar for tuuuur!!! Både opptur og nedtur!
For første gong på fem måneder skal eg tilbake til Bergen!!! Blir godt å komme meg vekk fra Måløy litt, selv eg trenger en liten pause. Og det beste er at eg skal ta med Mariann. Vi skal vere der omtrent ei veke, men det er så vanskelig å pakke for små babyer. Og meg sjøl. Kva trenger man liksom? Eg tenker heile tida at eg trenger egentlig ikkje så mykje, for eg kjem sikkert til å shoppe litt når eg er i Bergen, så eg må nok ha plass til litt shoppingklede i bagen. Men neida! den er allerede full med klede som eg heeelt sikkert ikkje kjem til å bruke. Så vi får sjå, ender nok opp med at eg kjem til å kjøpe en ny bag for å få plass til dei nye kleda mine.. Kanskje eg skal ta med meg noken av dei gamle kleda og gi dei til fretex..? Det var ikkje en dårlig ide.
Idag var eg på sjukehuset på Eid, eg hadde et møte med en otroped som skulle vurdere ryggen min. Og det var vondt, han kneip no så hardt i ryggen at det føltes ut som at eg var skikkelig mørbanka etter en skikkelig fyllekule. Vi fant ut det at prolapsen min er ca 1cm stor, og det er relativt stort seie han, så det eg kunne gjer var:
- å enten vente til prolapsen går tilbake av seg sjøl. For han beskreiv prolapsen som en drue, og etter en stund så krymper den sammen og blir til en rosin.
- eller eg kunne operere.
Og med den smerten eg har kvar dag så valgte eg operasjon. Eg har lyst å gjere kjekke ting med dattera mi, å gå tur med ho i fineværet, å leike på golvet med ho, springe etter ho når ho blir så stor. Dei tinga har ikkje eg mulighet til no med denne ryggen eg har no. Og eg har lite tru på at prolapsen går tilbake av seg sjøl med tanke på det at eg har gått med den en veldig god stund.
Så eg veit ikkje om eg skal grue eller glede meg til operasjonen. En ting er no positivt, og det er at eg får den så fort som mulig, slik at eg blir frisk så fort som mulig. Og det er bare bra ;)
Gleder meg til å bli kvitt smertene, når smertene er vekk så skal eg springe på fjellet kvar dag!
Nei, det gjer ikkje eg, men eg kjem nok til å gå på tur med Mariann kvar dag.
Ho lo for første gong idag! Seie vi da, ho har ledd fleire gonger tidligare, men eg husker ikkje datoen, så eg sette en dato no på at ho lo IDAG!
Ho har no begynt å spise grøt også no, og det liker ho! Gir ho omtrent et måltid med grøt om dagen, og minsker på MME, for å prøve å gi ho vatn. Men eg trur ho skjønner at ho blir lurt, at det er vatn og ikkje melk, for ho drikker litt også ser ho bare stygt på meg og spytter ut flaska, og da vil ikkje ho ha meir.
Eg har begynt å gi ho et nytt merke MME, nemlig HIPP! Den syns eg er ganske bra. Også er den økologisk. Så eg bruker den til både MME og grøt. Og det er bare et pluss at Mariann liker det.
Men no må eg nesten runde av. Må gå gjennom bagasjen min til imåra og sjå kva ting eg mangler. Eg vil ikkje glemme noke, selv om vi bare skal vere vekk i ei vekes tid. Men det er no alltid kjipt å glemme noke heime som man veit at man trenger.
Men aller først skal eg ta meg en røyk.
Natta.
Idag var eg på sjukehuset på Eid, eg hadde et møte med en otroped som skulle vurdere ryggen min. Og det var vondt, han kneip no så hardt i ryggen at det føltes ut som at eg var skikkelig mørbanka etter en skikkelig fyllekule. Vi fant ut det at prolapsen min er ca 1cm stor, og det er relativt stort seie han, så det eg kunne gjer var:
- å enten vente til prolapsen går tilbake av seg sjøl. For han beskreiv prolapsen som en drue, og etter en stund så krymper den sammen og blir til en rosin.
- eller eg kunne operere.
Og med den smerten eg har kvar dag så valgte eg operasjon. Eg har lyst å gjere kjekke ting med dattera mi, å gå tur med ho i fineværet, å leike på golvet med ho, springe etter ho når ho blir så stor. Dei tinga har ikkje eg mulighet til no med denne ryggen eg har no. Og eg har lite tru på at prolapsen går tilbake av seg sjøl med tanke på det at eg har gått med den en veldig god stund.
Så eg veit ikkje om eg skal grue eller glede meg til operasjonen. En ting er no positivt, og det er at eg får den så fort som mulig, slik at eg blir frisk så fort som mulig. Og det er bare bra ;)
Gleder meg til å bli kvitt smertene, når smertene er vekk så skal eg springe på fjellet kvar dag!
Nei, det gjer ikkje eg, men eg kjem nok til å gå på tur med Mariann kvar dag.
Ho lo for første gong idag! Seie vi da, ho har ledd fleire gonger tidligare, men eg husker ikkje datoen, så eg sette en dato no på at ho lo IDAG!
Ho har no begynt å spise grøt også no, og det liker ho! Gir ho omtrent et måltid med grøt om dagen, og minsker på MME, for å prøve å gi ho vatn. Men eg trur ho skjønner at ho blir lurt, at det er vatn og ikkje melk, for ho drikker litt også ser ho bare stygt på meg og spytter ut flaska, og da vil ikkje ho ha meir.
Eg har begynt å gi ho et nytt merke MME, nemlig HIPP! Den syns eg er ganske bra. Også er den økologisk. Så eg bruker den til både MME og grøt. Og det er bare et pluss at Mariann liker det.
Men no må eg nesten runde av. Må gå gjennom bagasjen min til imåra og sjå kva ting eg mangler. Eg vil ikkje glemme noke, selv om vi bare skal vere vekk i ei vekes tid. Men det er no alltid kjipt å glemme noke heime som man veit at man trenger.
Men aller først skal eg ta meg en røyk.
Natta.
lørdag 15. mai 2010
Barnefri!
Da var helga komt, og planene står på rad og rekke.
Mariann blei med mamma, pappa og Siri til Ålesund/Vatne slik at eg kan ha meg en frihelg.
Utrolig kor stor Mariann har blitt på 3 måneder. Da vi var på helsestasjonen på mandag for hennes tre måneders kontrollen så la vi merke til at ho hadde lagt på seg ca 1 kilo på en måned. Kan ikkje tro at tida går så fort. Før eg veit ordet av det så går ho nok rundt her og gjemmer seg under bordet eller noke.
Men barnefri helg er bare kos det. Eg og søstrene mine skal til Fiskå i konfirmasjon til den yngste broren til Kent Jørgen. Og etter det skal eg til Ørsta, til my lovely Vivi to party!!! Lenge siden eg kunne ha gått kor som helst uten å tenke på at eg må heim til den lille jenta mi. Så denne helga skal nytast. Neste helg skal eg og Mariann til Bergen og besøke pappsen, så der blir ikkje det mykje party som eg skulle ha ønskt.
Men no skal vi ta siste innspurt før vi stikker til Fiskå. Mamma klarte selvfølgelig ikkje å reise fra huset uten å sette opp ei liste som vi må gjer. Og med tanke på det at vi mest sannsynlig ikkje kjem heim igjen, eller før seint på kvelden, så må vi gjer det no.
Have a lovely weekend everybody!
Mariann blei med mamma, pappa og Siri til Ålesund/Vatne slik at eg kan ha meg en frihelg.
Utrolig kor stor Mariann har blitt på 3 måneder. Da vi var på helsestasjonen på mandag for hennes tre måneders kontrollen så la vi merke til at ho hadde lagt på seg ca 1 kilo på en måned. Kan ikkje tro at tida går så fort. Før eg veit ordet av det så går ho nok rundt her og gjemmer seg under bordet eller noke.
Men barnefri helg er bare kos det. Eg og søstrene mine skal til Fiskå i konfirmasjon til den yngste broren til Kent Jørgen. Og etter det skal eg til Ørsta, til my lovely Vivi to party!!! Lenge siden eg kunne ha gått kor som helst uten å tenke på at eg må heim til den lille jenta mi. Så denne helga skal nytast. Neste helg skal eg og Mariann til Bergen og besøke pappsen, så der blir ikkje det mykje party som eg skulle ha ønskt.
Men no skal vi ta siste innspurt før vi stikker til Fiskå. Mamma klarte selvfølgelig ikkje å reise fra huset uten å sette opp ei liste som vi må gjer. Og med tanke på det at vi mest sannsynlig ikkje kjem heim igjen, eller før seint på kvelden, så må vi gjer det no.
Have a lovely weekend everybody!
søndag 2. mai 2010
Stakkars jenta mi.
No har da eg vore så flink til å uheldigvis ha smitta den lille jenta mi. Så no driver ho og hoster og nyser og har masse snørr i nasa. Men ho har heldigvis IKKJE feber. Det var så skummelt inatt da vi skulle gå og legge oss. Etter en halvtime eller noke så begynte ho å hoste som bare pokker, og da mistet ho nesten pusten og. Så eg tok ho opp og begynte å klappe ho så forsiktig på ryggen som eg kunne. Eg er jo så redd for å skade ho.
Så eg hadde ikkje en OK natt for å sei det sånn. Var bekymra for kvar minste bevegelse ho gjorde i tilfelle ho skulle slutte å puste igjen.
Men da vi våkna idag så var ho blid og fornøgd og veldig pratsom, men på en måte litt slapp og. Også da ho skulle ha mat, så spiste ho så flittig så flittig, men så kom alt opp igjen. Men ho klarte no å holde på dinna andre flaska ho fekk.
No ser eg at ho skal snart til å sove. Ho har no vore våken ganske lenge.
Så eg hadde ikkje en OK natt for å sei det sånn. Var bekymra for kvar minste bevegelse ho gjorde i tilfelle ho skulle slutte å puste igjen.
Men da vi våkna idag så var ho blid og fornøgd og veldig pratsom, men på en måte litt slapp og. Også da ho skulle ha mat, så spiste ho så flittig så flittig, men så kom alt opp igjen. Men ho klarte no å holde på dinna andre flaska ho fekk.
No ser eg at ho skal snart til å sove. Ho har no vore våken ganske lenge.
mandag 26. april 2010
Gratulerer med dåpsbarnet (til meg)
For en dag! A wonderful day!
Vi har hatt dåp idag. Igår brukte vi tre timer på å pynte lokalet, og idag var vi der i fem timer.
Vi spiste maasse god mat, masse god dessert, og fekk masse fine gaver.
Mariann fekk et fantastisk flott leiketeppe som er laga for hand, fem nydelige smykkeskrin, to nydelige smykker, et armband, to bamser, en rangle, organiske klede, money money money, dåpsattest beholder, dåpsfat, sølvkopp og dåpsalbum. Masse nydelige ting. (Bilder kjem ut etterpå)
Så no er no vi alle her heime ganske så utslitt. Vi er trøtte og slappe, og gjer ikkje på den dritt! Vi er faktisk usosiale med kvarandre :P Men det tar vi nok igjen imåra.
Men mamma og tantene mine fortsetter festen dei. Akkurat no sitter dei oppe på loftstua og synger karaoke. Og eg må bare sei: filippinske kvinner + champange + bacardi + karaoke = noot good. Rart Mariann har klart å sove seg gjennom heile kvelden.
Mariann har egentlig sove i heile dag. Sov gjennom heile gudstjenesten, sov mesteparten av dåpsfesten, men når ho var våken så sjarmerte ho alle i senk. Ho var så snill idag. Men kan tenke meg at ho er like trøtt som mammaen sin. Eg får vel ta også lage til noke melk til ho og vekke ho så ho får i seg mat.
Meg også lisjejenta mi, Mariann. Ho har på seg en dåpskjole som er over 100år gammal og farfaren hennes vart døpt i den for 60år sida, og det er 10 år siden sist kjolen var brukt, og da var den også brukt på samme dag, den 25.april 2000. Det er en lang historie bak dinna dåpskjolen, og dåpskjolen er jo bare så fantastisk vakker.
Men da var det snart natta for meg.
Natta!
Vi har hatt dåp idag. Igår brukte vi tre timer på å pynte lokalet, og idag var vi der i fem timer.
Vi spiste maasse god mat, masse god dessert, og fekk masse fine gaver.
Mariann fekk et fantastisk flott leiketeppe som er laga for hand, fem nydelige smykkeskrin, to nydelige smykker, et armband, to bamser, en rangle, organiske klede, money money money, dåpsattest beholder, dåpsfat, sølvkopp og dåpsalbum. Masse nydelige ting. (Bilder kjem ut etterpå)
Så no er no vi alle her heime ganske så utslitt. Vi er trøtte og slappe, og gjer ikkje på den dritt! Vi er faktisk usosiale med kvarandre :P Men det tar vi nok igjen imåra.
Men mamma og tantene mine fortsetter festen dei. Akkurat no sitter dei oppe på loftstua og synger karaoke. Og eg må bare sei: filippinske kvinner + champange + bacardi + karaoke = noot good. Rart Mariann har klart å sove seg gjennom heile kvelden.
Mariann har egentlig sove i heile dag. Sov gjennom heile gudstjenesten, sov mesteparten av dåpsfesten, men når ho var våken så sjarmerte ho alle i senk. Ho var så snill idag. Men kan tenke meg at ho er like trøtt som mammaen sin. Eg får vel ta også lage til noke melk til ho og vekke ho så ho får i seg mat.
Men da var det snart natta for meg.
Natta!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
